Bedre skole nr. 4 -2016

ut i et massivt nei fra medlemmene til det fram- forhandlede forslaget, ble Fafo bedt om å se på årsaker til avstanden mellom grunnplanet og sentralt nivå. Fafo-forskerne skulle også gi retning på Utdanningsforbundets arbeid framover etter at organisasjonens styrende organer så kraftig hadde feilberegnet medlemsmassens holdninger til det framforhandlede forslaget til ny arbeidstidsavtale for lærerne våren 2014. Fafo ble i tillegg bedt om å undersøke hvordan ledermedlemmer vurderte sitt medlemskap i Ut- danningsforbundet, og i hvilken grad de hadde arenaer og kanaler der spørsmål knyttet til pro- fesjon, lederrolle og lønnsog arbeidsvilkår ble diskutert. Dette arbeidet ble samlet og utgitt i Fafo- rapporten Se og bli sett (2015). Ifølge rapporten ser det ut til at skolelederne velger å ikke delta på klubbmøter dels fordi klub- ben som oftest tar opp saker som etterpå skal drøftes mellom rektor og tillitsvalgt – dels fordi det lett oppstår friksjon mellom klubbmedlemmer og rektor. Funnet kan være et signal om at det er en uavklart forståelse mellom skolelederne og lærerne om hvordan lojaliteten til elevenes beste forankres. Det kan også tyde på at det på noen skoler fortsatt ikke er kultur for at rektor deltar når profesjonsfaglige saker skal drøftes i klubben. Ved å ta på alvor det oppfølgingsansvaret som Stortingets behandling av Stortingsmelding 28 Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet legger på lærerprofesjonen, og bruke den profesjonsetiske plattformen, kan man gjøre noe med dette. Undersøkelsen tyder oppløftende nok på at skolelederne engasjerer seg sterkt i profesjonsfag- lige spørsmål. I vurdering av områder å bygge opp skoleledernes og lærernes profesjonsetiske ståsted på, og å bygge et sterkt profesjonsfellesskap på skolen på, der det underveis er gode meningsbryt- ninger i drøfting og utvikling av felles lojalitetsfor- ståelse, er trolig profesjonsfaglige spørsmål den viktigste veien å gå for å lykkes med det. Konklusjon Det fornyede samfunnsmandatet i Fremtidens skole, der profesjonsperspektivene forhåpent- ligvis kommer til å bli viktigere enn de politiske

perspektivene, bør tolkes og forankres i den pro- fesjonsetiske plattformens utdanningspolitiske dimensjon, av hensyn til elevenes beste, av hensyn til profesjonsfellesskapet, og av hensyn til lærer- profesjonens status. Lojaliteten til elevens beste er essensiell for lærerprofesjonens integritet. Integriteten er av- gjørende for skoleledernes og lærernes bygging av tillit i samfunnet, og for utviklingen av fremtidens skole. Lojalitetsforståelsen og lojalitetspraksisen hos skolelederne og lærerne blir dermed en nøk- kelfaktor for å lykkes med å følge opp det fornyede samfunnsmandatet i Framtidens skole. NOTER 1 Denne artikkelen skal ikke dreie seg om kommersielle aktører, selv om de øker i antall, gjør seg stadig mer gjel- dende og definitivt er svært opptatt av å definere hva som er elevenes beste.

litteratur Afdal, H., Afdal, G., Anker, T., Johannesen, J., Schjetne, E. (2015). Etikk i profesjonell praksis: Et følgeforskningsprosjekt knyttet til Utdan- ningsforbundets implementering av Lærerprofesjonens etiske plattform, Halden: Høgskolen i Østfold. Jesnes, K., Nergaard, K., Steen, J.R., Trygstad, S.C. (2015). Se og bli sett. En undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer Oslo: Fafo. Kommunes interesseorganisasjon (2009). Sluttrapporten, Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for a øke elevenes læringsutbytte, Oslo: Kommunenes interesseorganisasjon. Kommunes interesseorganisasjon og Kunnskapsdepartementet (2013). Den gode skoleeier. Kommunalt og fylkeskommunalt skoleeierpro- gram for læring, medskaping og resultater, Oslo: Kommunenes interesseor- ganisasjon og Kunnskapsdepartementet Kommunenes interesseorganisasjon og Utdanningsdirektoratet (2007). Veileder om kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringslovens paragraf 13-10 Oslo: KS og Udir Kunnskapsdepartementet . Opplæringsloven. Kunnskapsdepartementet . Forskrift til opplæringsloven. Utdanningsdirektoratet (2015). Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor Oslo: Utdanningsdirektoratet. Utdanningsforbundet (2012). Lærerprofesjonens etiske plattform. (2012). Oslo: Utdanningsforbundet.

Øyvind Sørreime har over 20 år bak seg som rektor i Stavangerskolen. Sørreime var medlem i Utdan- ningsdirektoratets eksterne rådgivingsgruppe for den nasjonale satsingen Vurdering for læring. Han tok mastergrad i utdanningsledelse ved UiO. Satt som sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og var leder for organisasjonens utdanningspolitiske utvalg. Har gjennom enkeltpersonforetaket Ledelse og Læring oppdrag på høyskoler, og skriver fagartikler om profesjonsutvikling og skoleutvikling.

79

Bedre Skole nr. 4 ■

2016