Bedre skole nr. 4 -2016

PÅ REKTORS KONTOR

Oppsigelsesbrevet fra en rektor: Hvordan frustrere en entusiast

■■ tekst og foto : tore brøyn

Hvis du skal få et inntrykk av en rektors virkelige hverdag, da skal du ikke spørre en rektor. For å få et ærlig svar, bør du spørre en forhenværende rektor.

med elevene. Men det ble vanskelig å holde fast på etter hvert. – Jeg fikk klar beskjed fra det andre lærerne på trinnet om at det var best at jeg sluttet å undervise, jeg var sta- dig på møter og det gjorde samarbei- det med de andre lærerne vanskelig. Men hun innførte blant annet skolevandring og tilbrakte timer i alle klassene. Ifølge henne selv en utmerket forberedelse til medarbei- dersamtaler. Hun startet uteskole og familiegruppe. Kort sagt, Berit trivdes godt som rektor og pedagogisk leder. Hvordan kunne det da ende opp med en rektortilværelse som til de grader var uutholdelig? En fatal omorganisering – Det dreide seg rett og slett om en omorganisering. Man besluttet å innføre områderektorer. De ti barne- skolene i kommunen ble underlagt tre områderektorer, mens de tre ungdomsskolene kom under én områ- derektor. Jeg har aldri skjønt hvorfor de gjorde dette. Vi fikk aldri noen begrunnelse. Det var i alle fall neppe økono- mien, mener hun, for dem som var ansatt fortsatte i stillingene sine, det ble bare innført et ekstra nivå. Men de praktiske konsekvensene av dette nivået var at antallet møter økte dras- tisk. – Det var stadig faste møter der vi skulle «informeres», for dette var

Vi hadde hørt om brevet som ble skrevet for noen år siden, rektoren i Halden som i oppsigelsesbrevet sitt øste ut det som hadde bygget seg opp over tid av frustrasjon. Og det var ikke lite, nærmere en hel katalog av momenter som kan bidra til å få en rektor til å kaste ut håndkleet. Her et lite utdrag fra brevet hun sendte sin arbeidsgiver:

betraktningene vi ofte hører om «tids- klemma», «tidstyver», «manglende tid til pedagogisk ledelse» osv. Hvor- dan oppleves det egentlig å være rek- tor når jobben bli umulig? Jeg vil alltid være lærer Berit Lindstrøm tar imot meg i sitt trivelige hus, et gammelt tøffelma- kerverksted, midt i Halden sentrum. Før vi har fått satt oss begynner hun å fortelle om hvor morsomt det er å undervise, og hvordan hun driver med frivillig leksehjelp og norskun- dervisning av flyktninger. – Jeg er lærer, jeg vil alltid være lærer, sier hun. Jeg har holdt på med dette siden jeg sluttet som rektor, jeg har blant annet vært fast vikar på et kom- petansesenter i tre år. Berit beskriver seg selv som en som elsker å hive seg på nye ting, slik var hun som lærer, og dette var også grunnen da hun besluttet å søke job- ben som rektor, midt på 90-tallet. Hun forteller om fine dager som rektor på en relativt liten barneskole. I sin rolle som pedagogisk leder syn- tes Berit det var en god idé å fortsatt undervise noen timer, og hadde derfor en førsteklasse i matematikk det første året for å holde kontakten

De siste årene med omorganise- ringer, uro og uklare roller, dårlig kommunikasjon og manglende medbestemmelse, en ovenfra og ned-prosess med dårlig ledelse, slik jeg oppfatter det, har tappet meg for arbeidsglede og motiva- sjon. Vi var forespeilet spennende utfordringer og muligheter uten at disse løftene noen gang har blitt innfridd. I stedet har tiden vært preget av nedskjæringer og innstramninger uten at arbeids- oppgavene har blitt færre, snarere tvert imot.

Vi ønsket å møte denne rektoren for å få vite hva som egentlig lå bak denne dramatiske oppsigelsen. Vi ønsket en beskrivelse som var litt nær- mere rektors hverdag en de generelle

82

Bedre Skole nr. 4 ■

2016