Bedre skole nr. 4 -2016

Pedagogikk eller mekanikk

■■ av eldar taraldsen og endre kanestrøm

Lærerprofesjonen mister sin autoritet ved at skolens form og innhold i tiltakende grad styres og utvikles etter en agenda gitt utenfra. Ved hjelp av to modeller illustreres utfallet av ytrestyrt utvikling av skolen, og det blir skissert hvordan en ny indrestyrt arbeidsmodell kan etableres.

Dagens skolekultur preges av ytrestyrte reformer, innsatsområder og ulike programmer. Skolen har åpenbart blitt et sentralt utviklings- og endrings- objekt, men også et marked for såkalte evidensba- serte programmer. Ofte ser vi at innsatsområder i skolen blir brukt som anledning for politisk profi- lering. Kunnskapsdepartementet, ledsaget av Ut- danningsdirektoratet og noen betrodde ekspert- miljøer, initierer det ene nasjonale innsatsområdet etter det andre, uten å vurdere skolens muskler til å forvalte de ytrestyrte pålegg. På samme tid diskuterer politikere og fagmiljø fagenes posisjon i skolen, der det enkelte fag vektes med antall undervisningstimer. Sentrale beslutninger utfer- diger en fordelingsnøkkel, der den enkelte skole

som oftest setter opp nøyaktige timeplaner som imøtekommer den sentrale vektingen av fagenes betydning for elevenes læring og utvikling. Med tonefølge fra våre forlag tilpasses lærebøker som matcher departementets siste reform. Brorpar- ten av våre grunnskoler næres til å holde liv i en faginndelt og fragmentarisk undervisningskultur, strengt regulert av læringsmål og kompetansemål. Vi er tilskuere til økt fragmentering, mer av- viksorientering og prediksjon. Den norske skolens ytrestyrte underkastelse står i fare for å ende opp i en livløs og totalitær skolekultur.

En indrestyrt skole Vi tror på alternative måter å drive skole på, der

84

Bedre Skole nr. 4 ■

2016