Bedre skole nr. 4 -2016

Ytrestyrt praksis Indrestyrt praksis

lærere i møter med sine elever – styrer skole- hverdagen ut fra den enkelte skoles egenartede situasjon. Læreren må ta indrestyrte valg basert på egne erkjennelser, bygget opp gjennom erfa- ring og inntrykk bearbeidet av egne refleksjoner, følelser og opplevelser. Da åpnes muligheten for en skolehverdag der både elever og lærere finner mening og sammenheng, og der dynamikken mellom lærer og elev styrer skoledagen. Dette kan gi oss en vital skolekultur som, i ordets rette forstand, inkluderer alle elevene. Noen vil trolig mene at våre påstander er dristige, for ikke å si uakademiske, men vi velger allikevel å ta sjansen da vår bekymring har økt i takt med økende ytre styring og kontroll av skoler, lærere og elever. Vi har utarbeidet to pedagogiske modeller som viser denne utviklingen og vi prøver å gi et tilsvar. Vårt ønske er å utfordre den eksisterende skole- kulturen og bidra til diskusjoner om forholdet mellom ytre- og indrestyrt utvikling av skolen. I opplæringslovas paragraf 1-1, formålet med Figur 1. YTRESTYRT ELLER INDRESTYRT PEDAGOGISK PRAKSIS Denne modellen, inspirert av Carl Vilhelm Holsts og Benedetto Croces estetiske filosofi, trekker pedagogikken bort fra mekanikken og over mot pedagogikken som en estetisk øvelse. Læreres pedagogiske arbeid må styres av lærerens erkjennelser utviklet gjennom de inntrykk læreren har samlet og bearbeidet gjennom sine indre prosesser mellom tankelivet og følelseslivet. Da blir lærerens uttrykk (handling) et uttrykk av egne inntrykk – en indrestyrt intuitiv aktivitet der læreren og skolen gis spillerom til selv å styre sine pedagogisk valg. Dersom lærere og skolen blir funksjonærer for andres pedagogiske valg blir lærerens uttrykk (handling) et uttrykk av andres uttrykk og læreren vil bedrive en ytrestyrt predikert aktivitet der de pedagogiske valg styres av de som ikke kjenner til verken skolen, læreren eller eleven. Pedagogikk kan ikke være annet enn situasjonsbestemt. Derfor må læreren gis tillit til selv å være bestemmende i sin pedagogiske praksis.

INNTRYKK

PÅTRYKK

Lær eren

MEKANIKK

PEDAGOGIKK

Fragmentert Avvik Prediksjon Livløst Totalitet

Sammenhenger Naturlig mangfold Elevstemmen Vitalt Demokrati

Mekanisk

Pedagogisk

Ytrestyrt praksis

Indrestyrt praksis

opplæringa , står det: «Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst.» Opplæringslova setter tillit og respekt i sammenheng med danning og læring. Det forut- setter at den enkelte skole hegner om tilliten mel- lom menneskene i systemet. Vårt inntrykk er at skolen – så vel elever som lærere – mangler støtten de trenger for å kunne oppdage seg selv, forløse sine ulike kunnskapsområder, talenter, nysgjer- righeter og gi seg hen til de situasjonsbestemte mulighetene. For å klare dette trenger den enkelte skole å bli gitt tillit. Elever og lærere som betrodde aktører I vår sammenheng forstås elevperspektivet ikke som noen elevundersøkelse med spørreskjema eller testing av elevers kognitive nivå. Nei, vårt ærend er å hente fram elevers opplevelser av un- dervisning og læreratferd. Vi inviterer elevene til å ta rollen som autorisert referanse og korrektiv

85

Bedre Skole nr. 4 ■

2016