Bedre skole nr. 4 -2016

BOKOMTALER

Gnistrende undervisning

og kulturinstitusjonene. Sethne skrev en lærebok i dette nye faget i 1928. I 1929 ble Sethne leder av den norske seksjonen av New Education Fellowship , som kjempet for at elevene skulle få mer innflytelse i skolehverdagen. Samarbeid skulle vektlegges på bekostning av kon- kurranse, og en framsynt fredspedago- gikk skulle motvirke den ødeleggende nasjonale sjåvinismen som la grunnlaget for 1. verdenskrig. Sagene skole fikk mange dyktige unge medarbeidere utover på 1920-tal- let. Tiden var inne til å søke om støtte fra skolestyret til reformpedagogiske forsøk fra og med skoleåret 1930–31. Sethne søkte ikke på vegne av hele læ- rerstaben, men for «om lag 20 lærere og lærerinner» som identifiserte seg med de reformpedagogiske prinsippene. Blant annet ble det lagt vekt på barns interes- sedanning som drivkraft i læreproses- sen, sterkere foreldresamarbeid, og en kombinasjon av selvstendig individuelt arbeid og arbeid i grupper. Det ble også lagt vekt på at skolen skulle bidra til å styrke barnas interesser på fritiden, da spesielt i forhold til musikk og idrett. Sethne jobbet for en skole som i større grad skulle styres av praksisbasert kunn- skap, og hun omtalte denne selv som «nyskolen». Alt i alt tar boken om Anna Sethne opp en rekke tema som synes aktuelle også i dagens virkelighet og verden. Willy Aagre er rett og slett en meget god historieformidler, og boken om Anna Sethne er godt og ledig skrevet. Samtidig opptrer Aagre nærmest forbilledlig når det gjelder referanser og dokumentasjon av hendelser og episoder som omtales. Boken vil være nyttig og spennende le- sing for alle som er opptatt av historie og skoleutvikling.

lærerhåndverk, et håndverk der sen- trale deler av arbeidet består i å være en klasseleder som legger til rette for læreprosesser. Moltubak hevder at vi- dereutvikling av klasselederrollen vil gi den enkelte lærer gevinst både i form av egenmestring, økt læringstrykk og bedre elevresultater. Ifølge forfatteren må en klasseleder iscenesette og regissere alle sider ved en undervisningssekvens, og i dette arbeidet er det fem sentrale felt eller «kontrollpunkter» (s. 48). Disse er rommet, tiden, handlingen, oppmerk- somheten og «fortellingens hovedper- son» – nemlig læring. Moltubak gjennomgår de fem kontrollpunktene grundig og konkret. Kroppsspråk er blant temaene han tar opp, og leseren får detaljerte råd om bruk av de fleste kroppsdeler. Ja, selv lillefingeren har fått sitt avsnitt, selv om Moltubak omtaler den som «lite anvendelig i klasseledelse» (s. 91). I tillegg til nyttig veiledning om bevisst bruk av kroppsspråk i undervisningen, inneholder boken mange gode eksem- pler på hvordan man som lærer kan trigge elevenes motivasjon og bidra til at de opplever mestring. Forfatteren vier også et helt kapittel til det han omtaler som «undervisningsdesign» og definerer slik: «En organisering av undervisningen som er uavhengig av den enkelte lærer» (s. 135). I dette kapitlet gir Moltubak tips til hvordan man kan regissere «den gode undervisningstimen», og særlig legger han vekt på ulik organisering av elevene, lærerens forberedelser og gjennomføring av en undervisningsøkt. Gjennomgan- gen av de fem kontrollpunktene, ideer til motiveringsarbeid og undervisningsde- sign medvirker til at leseren får kunnskap som lett kan omsettes i praktisk handling i klasserommet. Når alle er med, kan det slå gnister Bokens tittel skaper forventing om tips til hvordan man kan skape «gnistrende

Jørgen Moltubak Gnistrende undervisning Håndbok for klasseledelse og undervisningsdesign.

Gyldendal Akademisk 276 sider

av anne rita feet lektor

«Dette er en bok. Med den vil jeg starte en revolusjon» (s. 12). Denne kunngjøringen innleder Jørgen Moltubaks bok Gnistrende under-

visning. Håndbok for klasseledelse og un- dervisningsdesign . Forfatteren er utdannet litteraturviter og lektor, og har arbeidet på alle nivåer i skolen. I tillegg har han vært kursholder innenfor skriving, læ- ringsstrategier og entreprenørskap. Moltubaks utgangspunkt er at lærer- gjerningen må fornyes kontinuerlig, og formålet med boken er derfor at leseren både skal bli bevisst den lærerkompe- tansen han eller hun allerede har og få ideer til å videreutvikle egen lærerrolle for stadig å bli en bedre lærer. Boken er beregnet på tre grupper lesere, skriver forfatteren: studenter i lærerutdannin- gen, lærere som ønsker å videreutvikle seg som klasseledere og de som liker å fortelle og formidle, men ikke vil under- vise.

En praktisk innføring i lærerhåndverket

Gnistrende undervisning blir presentert som en praktisk bok, og etter mitt syn er det nettopp det den er. Boken fram- står som en grunnleggende innføring i

94

Bedre Skole nr. 4 ■

2016