Bedre skole nr. 4 -2016

skulle også ha ansvaret for de samme tjenestene i fengslene. Langelid viser gjennom flere eksempel hvordan det oppsto konflikter når det or- dinære skoleverket overtok ansvaret for fengselsundervisninga. Dette kom tydelig til syne da opplæring i IKT ble iverksatt rundt 2000, og spørsmålet om fangenes tilgang til internett ble aktualisert, med pedagogikkens humane menneskesyn på den ene side, og fengselsvesenets kontrollbehov på den andre. Arbeidsgrupper i stedet for handling Videre går Langelid inn i forholdet mel- lom Stortinget og byråkratiet i departe- mentene, og synliggjør at departemen- tene ikke alltid har fulgt opp Stortingets vedtak. Byråkratiet har, ifølge Langelid, både handlet på tvers av Stortingets intensjoner og vist manglende engasje- ment til å følge opp vedtak, når vedtak først blir gjort. Etter å ha vist hvordan et viktig kriminalomsorgstiltak endte opp med at nok ei arbeidsgruppe ble ned- satt, er Langelid krass i sine konklusjon: «Samfunnet blir mindre trygt fordi dei politiske styresmaktene og byråkratiet ikkje tar kunnskap, utgreiingar og for- sking på alvor. Kor mange liv skal gå tapt gjennom arbeidet i arbeidsgruppe etter arbeidsgruppe?» Om man skulle etterlyse noe i Lan- gelids bok, måtte det være et innblikk i selve den pedagogiske hverdagen i feng- selsundervisninga. Mange fanger sliter med psykiske problem og har mangelfull skolegang, hvordan har man i fengsels- skolen forholdt seg til disse utfordrin- gene på det metodiske, didaktiske plan? Fengselsundervisningas innhold og form har trolig vært, og er, gjenstand for faglig diskusjon og metodisk utprøving blant de som står midt i skolehverdagen. Her kunne sikkert skoleverket utenfor fengs- lene ha noe å lære. Når det er sagt, må det understrekes at Bot og bedring favner vidt tematisk, og derfor burde være av

interesse ikke bare for ansatte i fengsels- vesenet og skoleverket, men for alle med interesse for historie og samfunnsliv, herunder også politikere og byråkrater. Om da ikke disse først må nedsette ei arbeidsgruppe ... Den vanskelige løslatelsen Avslutningsvis kommer Langelid med et lite hjertesukk når han karakteriserer oppfølgingsarbeidet etter endt soning som «puslete». Politikere og byråkrater i 2015, sier han, tar ikke inn over seg Strafanstaltkommisjonen av 1841’s ord om ikke å «Forlade Fangen i det kritiske Øyeblik, han derfra løslates.» Her som i Bot og bedring generelt viser Langelid at hans lojalitet ligger hos de innsatte, de som gjennom utdanning kan skaffe seg verktøy til å mestre og endre framtida.

med sin mor som var eneforsørger. På skolen utmerket hun seg tidlig og ble beste konfirmant i sitt kull da hun sto for presten i Bragernes kirke i 1887. Hun flyt- tet til Kristiania for å gjennomføre lære- rinneutdanningen der i årene 1889 – 1891. Overlærer ved Sagene skole I 1919 ble Anna Sethne overlærer ved Sagene skole, en skole med over 1700 elever i en arbeiderklassedominert sko- lekrets på østsiden av Akerselva. Her møtte hun blant andre Anna Rogstad, som allerede den gang var en forkjem- per for kvinners rettigheter, og som også ledet landets største og mest aktive in- teresseforening for pedagoger, Kristiania lærerinneforening. Anna Sethne arbeidet hardt for at hennes elever skulle kunne oppleve det sammen som hun selv hadde opplevd, nemlig at skolen for mange fattige arbei- derbarn ble veien ut av fattigdommen. Helga Eng bidro til å styrke hennes in- teresse for fagpedagogiske problemstil- linger. Eng disputerte med en avhandling som handlet om barns begrepsforståelse i 1913. Her viste hun blant annet til John Deweys tenkning og la vekt på betydnin- gen av «å lære gjennom handling». Reformpedagogikken Sethnes bevisste endrings- og utviklings- arbeid på sin egen skole, også inspirert av Georg Kerschensteiners banebrytende arbeid i Tyskland, ble avgjørende for hen- nes inntreden i den internasjonale reform- pedagogiske bevegelsen. Hun etablerte landets første lesestue på Sagene skole i 1922. I tråd med Sethnes ønsker ble gan- gene på et nybygg utstyrt med montre der barnas formingsarbeider ble utstilt, og hvor sandkassene hadde en sentral plass i klasserommene. Det tverrfaglige fagområ- det hjemstedslære fikk en nøkkelrolle i de første årene, og sentralt i fagets ideologi var nær kjennskap til stedets geografi, dets flora samt de lokale arbeidsplassene

Anna Sethne

Willy Aagre Folkeopplyseren Anna Sethne og den norske reformpedagogikken

Fagbokforlaget 244 sider

av per e . garmannslund førstelektor , universitetet i agder

Denne boken gir oss en reise gjennom en viktig del av norsk sko- lehistorie, først og fremst ved å tegne et bilde av pedagogen og skolelederen Anna Sethne, men også av den norske reformpedagogikken. Anna Sethne, opprinnelig Anna Cath- rine Johannesen, ble født i Drammen i 1872, og vokste opp i fattige kår sammen

93

Bedre Skole nr. 4 ■

2016