Første Steg Test

Av Bjørn Saugstad advokat i Utdanningsforbundet

Foto: Petter Opperud

Arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspenger erstatter rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførepensjon. Det kreves minst 50 prosent nedsatt arbeidsevne og at mottakeren går til behandling.

Arbeidsavklaringspenger kan tid- ligst gis fra det tidspunket da kra- vet om en slik ytelse ble fremmet. Det vil derfor være lurt at krav framsettes i god tid før utløpet av perioden det kan gis sykepenger for. Viktig å være klar over De som mottar arbeidsavklarings- penger, skal få jevnlig oppfølging fra NAV. I forbindelse med at det innvilges arbeidsavklaringspenger avtales det individuelle oppføl- gingstidspunkter der NAV sammen med mottakeren skal vurdere om vilkårene for rett til ytelse fortsatt er oppfylt og om vedkommende har den ønskede framdrift mot målet om å komme i arbeid, se ftrl § 11-11. Dersom mottaker av arbeidsav- klaringspenger oppholder seg i institusjon med fri kost og losji, blir arbeidsavklaringspengene redusert. I de tilfellene der vedkom- mende utholder varetekt eller straff, gis ikke arbeidsavklarings- penger. Unntaket vil være dersom arbeidstakeren arbeider for en arbeidsgiver utenfor anstalt etter straffegjennomføringsloven.

E tter at en arbeidstaker har fått sykepenger fra NAV i det antall syke- pengedager vedkom- mende har krav på, vil han eller hun kunne ha rett til andre trygdeytelser. Etter 1. mars 2010 kan man overfor NAV kreve arbeidsavkla- ringspenger. Denne type trygde- ytelse erstatter rehabiliteringspen- ger, attføringspenger og tidsbe- grenset uførepensjon. For å få arbeidsavklaringspenger må en del vilkår være oppfylt. Arbeidstakeren må være mellom 18 og 57 år, se folketrygdloven (seinere i denne artikkelen forkor- tet som ftrl) § 11-4. Utgangspunktet er også at ved- kommende har et forutgående medlemskap i folketrygden og oppholder seg i Norge, se ftrl §§ 11-2 og 11-3. Men en kan likevel få slik ytelse dersom en får medi- sinsk behandling eller deltar på et arbeidsrettet tiltak i utlandet. Hovedregelen er at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent. Dette må skyldes «sykdom, skade eller lyte og i en slik grad at ved- kommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid», se ftrl §§ 11-5 og 11-13. Videre er det et vilkår at vedkom- mende har behov for aktiv Minst 50 prosent nedsatt arbeidsevne

behandling, arbeidsrettet tiltak, eller får oppfølging av NAV for å bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid, se ftrl § 11-6. I tillegg stilles det krav om at det skal sendes meldekort til NAV hver fjortende dag for at en arbeidstaker skal få arbeidsavklar- ingspenger, se ftrl § 11-7. Det er viktig at mottakeren, uten rimelig grunn, ikke lar være å melde seg på fastsatt dag. Da kan retten til ytelser falle bort fra den dagen vedkommende skulle ha meldt seg og til han eller hun melder seg på ny. Det er også oppstilt som vilkår for å få arbeidsavklaringspenger at mottakeren bidrar aktivt i pro- sessen for å komme i arbeid, se ftrl § 11-8. De kravene som kan oppstilles til egenaktivitet, skal tilpasses den enkeltes funksjons- nivå og skal fastsettes ved inn- vilgelse av ytelsen. Det kan gis arbeidsavklarings- penger i ventetiden fram til det er utarbeidet aktivitetsplan og før aktiv behandling eller et arbeids- rettet tiltak er startet. Videre kan det gis slik stønad i inntil fire måneder i de tilfeller der medlem av folketrygden skal vurderes for uførepensjon. Hvor mye utgjør så arbeids- avklaringspengene? 66 prosent av arbeidstakerens pensjonsgivende inntekt i året før

arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, danner grunn- lag for hva som kan gis i arbeids- avklaringspenger, se ftrl §§ 11-15 og 11-6. Det gis ikke arbeidsav- klaringspenger for pensjons- givende inntekt som overstiger seks ganger folketrygdens grunn- beløp, se ftrl § 11-15. Per dato utgjør folketrygdens grunnbeløp per år 79 216 kroner. Seks ganger folketrygdens grunnbeløp er da 475 296 kroner. Minste årlige ytelse etter ftrl § 11-16 utgjør to ganger folketryg- dens grunnbeløp, det vil si 158 432 kroner. Hvor lenge kan arbeidsavklar- ingspenger gis? I utgangspunktet kan en få slik ytelse så lenge det er behov for det, men hovedrege- len er at arbeidsavklaringspenger ikke gis for en lengre periode enn fire år, se ftrl § 11-10. Etter dette tidspunktet kan det gis uførepen- sjon. Regler om uførepensjon føl- ger av ftrl kap. 12. Fra hvilket tidspunkt kan arbeidsavklaringspenger gis?

… hovedregelen er at arbeids- avklaringspenger ikke kan gis

for en lengre periode enn fire år, … . Etter dette tidspunktet kan det gis uførepensjon.

58 Førstesteg nr42011