Første Steg nr. 1-2014

lærere og assistenter i 80 danske barne- hager på i et spørreskjema om peda- gogiske preferanser. Et av dilemma- spørsmålene omhandlet barns «gode manerer»,meddenne innledendeoppfor- dringen: «Her kommer noen utsagn om pedagogikk i barnehagen. Synspunktene kommer to og to: Kryss av ved det ene i hvert par somdu syns best om: (A): Avmine barn / kommende barn har jeg absolutt ikke noe krav omat de skal si «takk for mat» etter et måltid, da det er et utdatert og tomt ritual, somdessuten signaliserer ‘underdanighet’. (B): Som forelder / kommende forelder legger jeg stor vekt på at barn sier «takk format» når de er ferdigemed etmåltid, det er både et velkjent ritual og enmåte å vise andre respekt på.» Spørsmålene appellerer helt åpenbart til respondentens private etos mer enn til denoffisielle; «etos»betegner enkroppslig iboende, praktiskogumiddelbarmoralsk grunninnstilling. De to spørsmålene går direkte til respondentenes – og kanskje også til leserens – følelser. Man får fort fornemmelsen av at utsagnene har helt forskjellig valør: man kan ikke like dem begge to på én gang. Utsagn A er kjenne- tegnet vedautonomi og individualisering, mens B legger vekt på konformitet og samhørighet med en gruppe. Hva fore- trekker respondentene: barnesentrert autonomi (A) eller den kontinuitets- og stabilitetsorienterte konformitet (B)? Svaret kommer her i tabell 1. Tabell 1: Assistenters og førskolelærerutdanne- des valgsvar på to preferansekategorier, temaet privat etos, N og prosent. A autonomi og 76 11,5 B Konformitet og gruppe 584 88,5 Total 660 100 I de familier personalet lever i som for- eldre, eller forestiller seg å etablere seg individualisering «Takk for mat» Total %

Tabell 2: Assistenters og førskolelærerutdannedes valgsvar på to preferanse- kategorier, temaet offentlig etos, N og prosent.

Stillingsgruppe

«Barnas opptreden i barnehagen» (A) Autonomi og individualisering (B) Konformitet og gruppe

Total

Førskolelærere Assistenter

N % N % N %

108 20,9 409 79,1 517 100

21

129

12,8 18,9 143 552 87,2 81,1 164 681 100 100

Total

i, er det en overveldende tilslutning til kravet om at barna skal og bør si «takk for mat» ved måltidets slutt (88,5 pro- sent). Nesten ni av ti hyller altså stabile konvensjoner, som knytter barna til voksengenerasjonen fremfor autonomi og individualisering. Hva skjer dersom vi følger perso- nalet fra privatsfæren og inn i barne- hagen?Her skal det igjen velges en blant følgende to alternativer – resultatene fremgår av tabell 2: «(A): Barnas høflige opptreden og gode manerer er ikke viktige pedagogiske mål for meg, da slikt bare kommer til å bremse deres initiativ og utviske deres personlige egenart. (B): Barns høflige opptreden og gode manerer skal man prioritere, da det gir mer selvsikre barn, som lettere blir integrert med andre.» 81,1 prosent har altså en konformitets- preferanse framfor en autonomiprefe- ranse (18,9 prosent). Som ved spørs- målene om privat etos finner man altså også innenfor den fagoffentlige etos en særdeles sterk orientering mot gruppe og konformitet framfor autonomi og individualisering. Mens 79,1 prosent av de førskole- lærerutdannede orienterer seg mot konformitetspreferansen, er den relative andel en anelse større blant assisten- tene, nemlig 87,2 prosent – faktisk er det bare 4 prosent av assistentene somskal

forandre mening for at bildet blir helt identisk. Man kan altså ikke tillegge en gjennomført førskolelærerutdanning særlig betydning for denne forskjellen i svarprofiler mellom førskolelærerne og assistenter. Men har ikke respondentenemisfor- stått det hele, og over en lav sko svart «feil»? Jo, det har de. Det store flertallet av både assistenter og førskolelærere er på bærtur dersom man bedømmer dem ut fra denne anta- kelsen: «De legitime barnehagepedago- giske forestillingene håndhever barne- sentrert autonomi somden riktigste, og som alle derfor bør slutte seg til». At én oppfattelse ermer «legitim» enn en annen, betyr at den har blitt både den dominerende og eneste riktige, slik som den formidles og forvaltes av posisjoner som har et mandat til å utøve nettopp den symbolske dominans. Fra nå av kan det bli virkelig sammen- satt, fordi vi egentligmå veien innomen studie av hvordan legitime og ikke legi- time smaksverdier omoppdragelse for- deler seg i samfunnets hierarkier. Holder vi oss til det barnehagepedagogiske minisamfunn av forskning, utdanning og barnehager, kan man spørre under- viserne på førskolelærerutdanningene om hvordan de fortolker og vurderer svarprofilene i de to tabellene. Det vet vi av gode grunner ikke, men hvamed litt kvalifisert spekulasjon her på tampen? Med barnehageområdets historiske utpregede tyngde i barnesentrerte antiautoritære barnehagepedagogiske

første steg nr 1 | 2014 | 55