Første Steg nr. 1 -2016

muner pådytter barnehagene forskjellige pedagogiske pro- grammer som lover sosial utjevning og mye mer. – Disse programmene bygger ofte på en veldig snever idé om effekten av barns læring. De representerer ikke nødven-

Man kan kalle det hersketeknikker, men kanskje like gjerne strategier for å omgå kritikk, mener hun, og på denmåten slippe å ta inn over seg profesjonsutøvernes faglige argumenter. Østrem synes det er positivt at barnehageansatte setter ned foten.

digvis de mest interessante faglige spørsmålene ut fra et barnehage- lærerståsted. Effekt i forhold til hva? Hvilke verdier ligger til grunn for det pedagogiske arbeidet?Hva er det viktig at barnehagen tilfører små barns liv? Jeg mener det er viktig å stille de etiske spørsmålene, sier Østrem. KRITIKKER IKKE SUTRING Mange kritiske barnehagelærere opplever at kritikken deres blir omgått på kreative måter av den kommunale forvaltningen. Dette er noe Østrem og Pettersvold vil se nærmere på. Ikke alle kommuner er negative til kritikk. Noen ønsker å høre hva barnehagelærerne har å si. – I andre kommuner er for- valtningen lite innstilt på dialog, fastslår Østrem. Hun sier det er eksempler på at forvaltningen ven- der kritikken mot kritikerne. Den danske sosiologen Rasmus Willig bruker en trafikkmetafor når han snakker om kritikkens u-sving; barnehagelærernes samfunnskri-

– I noen barnehager legger de fram sine faglige argumenter for ting de ikke kan stå inne for faglig eller etisk. I andre barnehager lar de rett og slett være å gjøre det. Som i Grünerløkka bydel i Oslo, der barnehagene sa blankt nei til TRAS. NYTREND Vi står foran spennende politiske skifter, mener Østrem. –Framtil nå har vi sett enmerkelig enighet mellom høyre- og venstre- siden når det gjelder å sette barns liv i system. Høyresiden har vært opptatt av resultater og økte markedsande- ler nasjonalt og internasjonalt, av å skape vinnere. Venstresiden har vært opptatt av å unngå at noen blir tapere. Dermed blir det en naiv ambisjon å fange opp flestmulig, ved å finne fram til flest mulig vansker. På nyhetene hører vi nesten daglig omnye vansker og store mørketall, men vi kan lure på om ekspertene det vises til, finner vansker eller omde konstruerer dem, sier Østrem. Hun mener viljen til å kartlegge barn er båret fram av både

Solveig Østrem sier barnehagelærerprofesjonen er under press, og da er det viktig å stå frem som en profesjon for politikere, administratorer og foreldre.

tikk gjøres til noe personlig emosjonelt og vendes tilbake til barnehagelærerne selv – og blir selvkritikk. Kritikken blir definert som noe annet enn kritikk. – Kritiske barnehagelærere kan få høre at de sutrer, at de «alltid» er negative til nye ting, at de «alltid» er imot nye ting, og at de «alltid» bekymrer seg og misliker nye ideer, forteller Østrem. Dette er en hersketeknikk som ofte brukes overfor kvinner. OMGÅRKRITIKK – Det er noe det snakkes lite om, men det gjelder ofte de kvinnedominerte velferdsprofesjonene, somogså barnehage- lærerne er en del av, påpeker Østrem. Hun sier det handler om kontrollen over disse yrkene, der utøverne, kvinnene, gjerne har hatt stor frihet til å bestemme over egen yrkeshverdag.

høyre- og venstresiden. Nårmotstandenmot kartlegging og testing i den høyrestyrte Oslo-skolen nå er blitt såpass massiv fra både foreldrene og fra faglig hold, og det samtidig har vært et politisk skifte, så ligger det en mulighet til noe nytt. Det ser ut til at noe er på gang i flere av de store byene, sier Østrem. POSITIVFORFREMTIDEN Østremmener lærerprofesjonen nå i økende grad diskuterer hva det vil si å være en profesjon. –Profesjonen er under press, og da våkner bevisstheten om hvor viktig det er å stå frem som en profesjon for politikere, administratorer og foreldre, sier Østrem. Hun er en forsiktig optimist om barnehagens framtid her i landet.

første steg nr 1 | 2016 | 39