Første Steg nr. 1 -2016

FAG OG FORSKNING

SERIE BARNEHAGENS VEI MOT UTDANNINGSSYSTEMET Del 1: Det sosialpedagogiske utgangspunktet

Barnehagens sosialpedagogiske utgangspunkt For 65 år siden var det politisk uenighet ombarnehagen skulle være et sosialt tilbud omavlastning, eller et pedagogisk tilbud i nær kontakt med skolen.

opprettet på privat initiativ, uten noen form for statlig innblanding. Nasjonal- politikken rettet mot de yngste barna dreide seg om vern mot omsorgssvikt, og først i 1947 ble det vedtatt at alle dag- institusjoner for barn skulle ha offentlig godkjenning fra Sosialdepartementet. Staten behandlet dermed barnehagene som en del av barnevernsinnretningen. I 1947bledet nedsatt tokomiteer som på ulikt vis diskuterte spørsmål som hadde betydning for barnehagens videre utvikling. Samordningsnemnda for skole- verket hadde som mandat å diskutere sammenhengen mellom barnehagen og folkeskolen, og Barnevernkomiteen skulle sepåutviklingenavbarnevernet ogbarne- lovgivningensomsådan. Beggekomiteene leverte sine innstillinger i 1951. RELASJONBARNEHAGEOG SKOLE Samordningsnemnda påpekte at før- skolealderen var den kanskje viktigste utviklingsperioden, og at barnehage- lærerinnenes organisering av innholdet i barnehagen ga optimale utviklingsvilkår for barn. Det ble hevdet at skolens viktig- ste mål, som ifølge nemnda var person- lighetsutvikling, lettere kunne nås om påvirkningen startet tidligere. Det burde derfor fremmes en nærmere kontakt

mellom barnehage og skole. Samtidig var samordningsnemnda tydelige på at de ikke ønsket at barnehagen skulle bli skole, og at den måtte være frivillig. Myndighetene burde drive utstrakt opplysningsvirksomhet, slik at foreldre skulle innse de store fordelene det hadde for barna å gå i barnehage. Nemnda mente også at det nasjonale ansvaret for barnehagen burde flyttes fra Sosialde- partementet og over til Kirke- og under- visningsdepartementet. De første ideene omet felles departement for barnehage og skole ble altså presentert allerede 55 år før de ble realisert med opprettelsen av Kunnskapsdepartementet. BARNEPARKERING Barnevernkomiteen hevdet på sin side at barnehagene mange steder fungerte som ren barneparkering. Det naturlige familiemiljø ble ansett å være det beste for barna, og barnehagen skulle primært ha en sosial oppgave i møte med hjem som ikke var gode nok. Barnevern- komiteens mandat var blant annet å drøfte ny barnevernlov, og da denne ble behandlet på Stortinget i 1953, ble ikke spørsmål om barnehagen berørt over hodet. Samordningsnemndas tilrådning fikk med andre ord ingen innvirkning, og Sosialdepartementet fortsatte å ha ansvaret for barnehagen, som en del av barnevernsinnretningen.

JONKAUREL stipendiat Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo jon.kaurel@iped.uio.no

I år er det ti år sidenKunnskapsdeparte- mentet ble opprettet og barnehagen for- melt ble en del av utdanningssystemet. I hvert nummer av Første steg i år vil du derfor kunne lese omdenbarnehagepoli- tiske utviklingen fremtil dennemilepæ- len. Fra tiårene etter andre verdenskrig, via innføringen av barnehageloven i 1975 og rammeplanen i 1996, frem til barne- hagen ble en del av utdanningssystemet i 2006. I dette nummeret er temaet den spede begynnelse, da staten først begynte å interessere seg for barnehagen. I historienomveienmot utdannings- systemet er det naturlig å se på hvordan barnehagen har blitt satt i relasjon til skolen og hvilke oppgaver staten har ment barnehagen skulle løse. Allerede fra 1950-tallet viser det seg at diskusjonene gikk langs linjer som er gjenkjennbare og aktuelle også i dag, som både lov og rammeplan er varslet å skulle revideres. DAGINSTITUSJONERFORBARN Før andre verdenskrig var de ulike dag- institusjonene for barn 1 i all hovedsak

år), småbarnsstuer (heldagstilbud for barn under tre år) og barnehager (korttidstilbud for barn mellom tre og sju år).

1 Dette var frem til 1975 en fellesbetegnelse for daghjem (heldagstilbud for barn mellom tre og sju

40 | første steg nr 1 | 2016