Første Steg nr. 1 -2016

FAG OG FORSKNING

Det er tendenser fra offentlig hold til en positivistisk læringsforståelse, som betyr en mer planlagt og voksenstyrt læring, der målet er å fremme kunnskap gjennom spesifikke ferdigheter, skriver artikkelforfatterne. Foto: Fotolia.com

forekomme i det barn faller utenfor det som betegnes som den gjennomsnittlige normen, og hvor man med totalitær sikkerhet retter oppmerksomheten mot det enkelte barns mangler. Og hvor eventuelle uheldige betingelser i barnets miljø ignoreres. Risikoen ligger i at man reduserer læring til noe normativt og feilsøkende, hvor fokus nærmest ubevisst rettesmot det barn ikke kan og hvormålet blir langt viktigere enn prosessen. Dette synet på barn kan undergrave muligheten for gode, improviserende møter med barn, hvor voksne er lyttende og aktive imøtemed barnsmange utspill og innspill, og hvor barna selv er aktive og selvinitierende i sine forskjellige læringspro- sesser. Det unike, komplekse og uforutsigbare ved barns læring er imidlertid det somfor oss synes å være det beste fundament ved kunnskapstilegnelse. Dette fundamentet vil gi rom for barnehagelærerens pedagogiske klokskap, en etisk nøling og ydmykhet i møtet med hvert enkelt barn som annerledes, og skape rom for å møte hvert barn som særegent og unikt. Det vil gi gode vilkår for en pedagogikk som tar alle barn på alvor. PÅKOLLISJONSKURS Det kan være tegn somtyder på at barn og forståelser av læring i flere sammenhenger er på kollisjonskurs. På den ene siden tales det om barns som aktive, initierende, medvirkende og selvskapende. På den andre siden presenteres læringsstra- tegier og læringsmål som betyr at barnet oppfattes som mer passive mottakere av voksenstyrte læringsprosesser. Disse tilnærmingene til læring er etter vår mening uforenelige, og har sitt utgangspunkt i to helt ulike og motstridende syn på barn. Det kan bli utfordrende på sikt å navigere i et praksisfelt hvor føringene er selvmotsigende. Framtidig barnehagepolitikk vil ha stor betydning for videre utforming av barnehagens praksis, og debatten bør i større grad løftes til hvilket læringssyn vi ønsker skal være rådende i den norske barnehagen fremfor om det foregår læring eller ikke.

Det er også nødvendig å se på konsekvensene ulike lærings- forståelser vil ha for det pedagogiske arbeidet, fordi dette vil legge premissene for barns tilværelse i barnehagen. Det er på tide å spørre seg hva slags syn på barn som er gjeldende i den politiske tenkning omkring barnehagefeltet, og hvilke konsekvenser dette skaper for den pedagogiske praksis. Dette vil være utslagsgivende i utformingen av barnehagen som en betydningsfull læringsarena for barn. LITTERATUR: Dysthe , O. (2001). Dialog, samspel og læring . Abstrakt forlag AS. Gjems , L. (2009) Å samtale seg til kunnskap: sosiokulturelle teorier om barns læring om språk gjennom språk . Bergen: Fagbokforlaget. Greve , A. (2015). Barnehage.no 29.1.15. http://barnehage.no/ pedagogikk/2015/01/-kartlegging-av-barn-er-krenkende/ Hammarlund , K. (1998). K.G. (1998). Barnet och barnomsorgen. Bilden av barnet i ett sosialpolitiskt projekt . Göteborg: Historiska Institusjonen, phd-avhandling. James , Prout & Jenks (1998). Theorizing childhood. Cambridge: Polity Press. Kampmann , J. (2013) Societalisation of early childhood education and services. I European Early Childhood Education Research Journal . Vol 21. No. 1, s. 1–4. Korsvold , T. (2008). Barn og barndom i velferdsstatens småbarnspolitikk: En sammenlignende studie av Norge, Sverige og Tyskland 1945–2000 . Oslo: Universitetsforlaget. St.meld .nr. 16 (2006–2007) … og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Oslo: Kunnskapsdepartementet. St.meld .nr. 24 (2012-2013). Framtidens barnehage . Oslo: Kunnskapsdepartementet. Nordin - Hultmann, E. (2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Oslo: Pedagogisk Forum. Nygård , M. (2015). Kvalitet i læring i barnehagen. En analyse av styringsdokumenter fra OECD og Norge. I Tidsskrift for nordisk barnehageforskning VOL. 11(7), s. 1–18. Skjervheim , H. (1976/1996). Det instrumentalistiske mistaket. I Skjervheim (2002) Mennesket . Oslo: Universitetsforlaget. S. 130–138. Säljö , R. (2003). Læring i praksis. Et sociokulturelt perspektiv . København: Hans Reizels forlag. Tveter Thoresen, I. (2009). Barnehagen i et utdanningspolitisk kraftfelt. I Nordisk barnehageforskning , 2 (3), 127–137

50 | første steg nr 1 | 2016