Første Steg nr. 1 -2016

kan derfor si at den profesjonsetikken vi møter i vårt materiale knyttes eks- klusivt til barnehagelærerne somprofe- sjonsutøvere på den måten at det er en profesjonsetikk av barnehagelærerne, ikke ved at det er en eksklusiv profe- sjonsetikk for barnehagelærerne. BARNEHAGELÆRERENS HOLDNINGER Det tredje funnet i våre studier er knyt- tet til hvilke temaer som forstås som profesjonsetiske temaer. Hvilken type samtale synes «Lærerprofesjonens etiske plattform» å stimulere til eller være en ressurs i? For våre informan- ter handler profesjonsetikk i stor grad om voksenrollen. Det betyr at det er barnehagelæreren som aktør, dennes holdninger og karaktertrekk som står i fokus. De er også opptatt av normer og regler, i alle fall det som handler om barnets beste og hvordan barnehage- lærerne bør oppføre seg for å gi barna gode dager i barnehagen. I tillegg er de opptatt av hva som er god oppdragelse og den sosiale dannelse. Hvilke hold- ninger og perspektiver på kjønnsroller og forholdet mellom gutter og jenter barnehagen skal formidle er ifølge det informantene forteller, en viktig del av den profesjonsetiske samtalen. FAGINNHOLD Barnehagelærerne har ifølge vår under- søkelse et begrenset fokus på ramme- betingelsene. En kan nok være kritisk til politiske og økonomiske rammen og føringene som gis, men den type spørsmål har ikke blitt oppfattet som spørsmål en skal diskutere når temaet er

profesjonsetikk. Idealet synes å være det vi har kalt «demokratisk lojalitet». Det vil si at en ser det somet profesjonsetisk ideal å vise lojalitet mot lovlige fattede vedtak. Det andre som ligger i utkanten av det profesjonsetiske feltet er faginn- holdet. Heller ikke her synes plattformen å ha stimulert til en kritisk samtale om for eksempel lekens plass i barnehagen, ommarkering av høytider eller hvilken vekt utvikling av grunnleggende kunn- skaper og ferdigheter bør ha. En av våre anbefalinger til Utdanningsforbundet er derfor at de vier denne typen temaer større plass i sin egen satsing på profe- sjonsetikk framover. PROFESJONSETISKSPRÅK Når det gjelder dette siste – tendensen til å avgrense det profesjonsetiske feltet til det somharmed barnehagelærerrol- len og holdningsdannelse, så er det igjen viktig å være oppmerksom på at i vårt materiale er det en forskjell mellom skole og barnehage. Denne tendensen er klartmest uttalte i skoledelen. Slik vi ser det er det imidlertid viktig at lærere både i barnehage og skole opplever at de har kompetanse ogmandat til å sette spørsmålstegn ved de samfunnsbetin- gelsene som er med å ramme inn den pedagogiske praksisen i barnehage og skole. Det første fordrer ikke minst at en tilegner seg, og utvikler, et språk for denne typen problemstillinger. Det andre fordrer at profesjonen selv – og offentligheten – ser at det både er et demokratisk og et profesjonelt ansvar profesjonen har.

Barnehagelærerne bør gi foreldre, politikere og offentlighet innblikk i hva det vil si å være en «god voksen» i barnehagen, ifølge artikkelforfatterne. Foto: Fotolia.com

barnehagen? For våre informanter er det ikke slik at barnehagelærernes etikkmå være noe bare de skal etterleve for at den skal kunne forstås somprofesjonsetikk. Styrerne og de tillitsvalgte opplever det ikke som en trussel mot barnehagelæ- rernes profesjonalitet at assistentene og fagarbeiderne er forpliktet på den samme etikken som dem. De forankrer nemlig dette somprofesjonsetikk på en annen måte. Den etikken de beskriver forstås som en spesiell profesjonsetikk for barnehagelærere på denmåten at det er barnehagelærerne som leder an. De leder an på tomåter. De er, i alle fall ideelt sett, eksempler på gode praksisutøvere. De leder også an ved å være de somhol- der refleksjonen over hva det er å være en god voksen levende, og ved å være de som er har trening i å identifisere det «voksne» i barnehagehverdagen. Man

HEIDI HOV styrer Høyjord barnehage, Andebu

AINABRUSVEEN pedagogisk leder Birkebeineren Friluftsbarnehage, Lillehammer Kompetentemedarbei- dere som evner å enga-

MARIANNE LUNDE fagleder Ekely og Elverhøy bhg. Stokke Har ansattemedutdan- ning, kompetanse og humør. Alle jobber verdibasert og er der

Drømmebarnehagen for meg er et sted der det skal være plass for alle. Et sted hvor man blir sett og hørt, og hvor lek og læring går hånd i hånd.

sjere, samtmøte barna der de er.

med barna i leken. Barna opplever å være ønsket, respektert, verdsatt og forstått.

62 | første steg nr 1 | 2016