Første Steg nr. 2-2014

BARNEHAGE ELLER SKOLE FOR FEMÅRINGENE?

– Erfaringer tilsier et nei til

– Jeg kjenner ikke til forskning somanbefaler skolestart for femåringer, sier Kristin DanielsenWolf. – Derimot er det lett å finne forskning somanbefaler barnehagens pedagogikk for de yngste barna.

Da vi fikk skolestart for seksåringene i 1997, var intensjonen at seksåringenes tid i skolen skulle bli preget av den beste pedagogikken fra barnehagetradisjonen og den beste fra skoletradisjonen. – Slik ble det ikke, sier høgskolelektor Kristin DanielsenWolf ved barnehage- lærerutdanningen vedHøgskolen i Oslo og Akershus. – Etter forholdsvis kort tid ble seksåringenes første år i skolen atskillig mer «skolsk» enn barnehage- preget. Ut fra den erfaringen tror jeg vi kan si at skolestart for femåringer ikke er gunstig. For femåringer og enda yngre barn vil barnehagepedagogikken, som legger vekt på sammenhenger mellom omsorg, lek og læring, stimulere barnas læringsprosesser best. Hvorfor kannoen tenke seg skolestart for femåringer? Danielsen Wolf tror det henger sammen med at det nok er vanskeligere å dokumentere hva barn lærer ut fra rent barneinitierte aktivi- teter: – Det kan være en utfordring for pedagogene i barnehagen å synliggjøre barns egeninitierte læring. En måte å takle denne utfordringen på, kan være å rette søkelyset mot de voksenplanlagte og styrte aktivitetene. Når voksne griper inn og styrer aktivitetene, blir det mer forutsigbart og lettere å dokumentere hva som faktisk skjer. –En utfordring for pedagogene blir å synliggjøre læringen i den barneinitierte spontane leken i barnehagehverdagen, uten at pedagogene blir instrumen-

telle. Hvordan kan vi løfte fram det meningsfulle og spontane i små barns hverdagsliv? Hvordan kan vi oppdage og synliggjøre læringen som gjemmer seg i leken og samtidig løfte fram lekens egenverdi?Her står vi overfor en vanske- lig balansegang! Hun utelukker heller ikke at ideen om at femåringene skal inn i skolen, kan springe ut av økonomisk tenkning, forholdstallet mellom barn og voksne i skolen er jo mer «økonomisk» – flere barn per voksen – enn det somer tilfelle i barnehagen. LEKENENLIVSFORM Leken i barnehagen er en langt mer dominerende aktivitet sammenlignet med hva den er i skolen. Danielsen Wolf påpeker at for barna er leken både en væremåte og en uttrykksform, en livsform! – Barn uttrykker seg og kommuni- serer med hverandre på lekende måter, de utforsker hverandre og omgivelsene innenfor en lekende ramme. Barnas lek kan være uttrykk for deres inntrykk og opplevelser. Leken en egenverdi, den er en kvalitet imenneskers liv, rett og slett en måte å leve på, sier hun. DanielsenWolf kjenner, imotsetning til Høyres utdanningspolitiske tals- kvinne Kristin Vinje, ikke til forskning somanbefaler skolestart for femåringer. – Forskning som anbefaler barne- hagepedagogikken finnes derimot. Selv

Høgskolelektor Kristin Danielsen Wolf (Kristin- Danielsen.Wolf@hioa.no) ved Høgskolen i Oslo og Akershus er når dette leses aktuell med boken Små barns lek og samspill i barnehagen (Universitetsforlaget). Hun kjenner ikke til forskning som anbefaler skolestart for femåringer.

er jeg for tiden opptatt av den viktige amerikanske forskeren og professoren Alison Gopnik, som i 2009 kom med boken The Philosophical Baby (ikke over- satt til norsk, Red.s anm.). Gopnik sa på en konferanse i 2010 at når vi tenker på hvormye små barn lærer, tror vi at vimå gjøre barnehagen mer lik skolen. Men ifølge Gopnik er det motsatte tilfelle, skolenmå heller blimer lik barnehagen, for vi vet at barn lærer når de spontant utforsker og leker. I så fall burde skolen kanskje lære mer av den barnehagepe- dagogiske tenkningen og skape andre former for læringsomgivelser enn de tra- disjonelt skolemessige, omgivelser som i større grad inspirerer til utforskende og lekende aktivitet og som bygger opp under det Gopnik kaller barnsmedfødte lærelyst. – Vi bør støtte opp under små barns måte å lære på gjennom en mye lengre

14 | første steg nr 2 | 2014