Første Steg nr. 2-2014

❑ Nei ✓

❑ Nei ✓

❑ Ja

❑ Nei ✓

❑ Ja

❑ Nei ✓ skolestart for femåringer

❑ Ja

❑ Nei ✓

❑ Ja

❑ Nei ✓

❑ Ja for små barn, så poengterer hun at barn leker, men ikke i den hensikt at de vil lære seg noe. De lærer imidlertid likevel . Barn leker fordi det er gøy, og fordi leken gir og skapermening i barnas tilværelse. – Det handler om å kunne ivareta leken både som en livsform og en læringsform for barna, uten at vi som pedagoger blirmetodiske og instrumen- telle i vår tilnærming, sier Danielsen Wolf. –Det var det somvar intensjonen med skolestart for seksåringene i sin tid; å bringe inn det beste fra barnehagetra- disjonen, med en forståelse for lekens egenverdi. Skolehverdagen og aktivite- tene skulle bli mer lekpregede. Mange at aktivitetene hadde imidlertid til slutt ikke noe med lek å gjøre ut fra et syn på lekens egenverdi og et fenomenologisk perspektiv. Lekpregede aktiviteter ble mer styrt innenfor en ramme. Leken ble mer å forstå somenmetode og et instru- ment for at barna skulle lære seg noe ut fra forhåndsdefinerte læringsutbytter, sier hun. Finn Skårderud skriver i forordet til en ny bok av Jesper Juul ( Aggresjon! Et nytt og farlig tabu? Pedagogisk forum 2014, Red.s anm.) at å fjerne leken ska- per urolige barn (som i verste fall kan få enADHD-diagnose). DanielsenWolf mener tanken har noe for seg: – Leken er en uttrykksform, et slags språk, et symbolspråk, og hvis du fratar noen språket og muligheten til å uttrykke seg, så blir det en begrensning for barnet som kan skape en aggresjon. Barnet får ikke uttrykke seg gjennom det lekende, kroppslige, den kommunikasjonsformen som leken er. AS/tekst og foto ❑ Ja

del avbarndommen, fortsetterDanielsen Wolf. –Gopnik peker blant annet på late som-leken; gjennomden utforsker barn, de forestiller seg, og de skaper menin- ger i sine tilværelser. Gopnik beskriver leken som barndommens signatur , der leken er en levende, synlig manifesta- sjon av barns forestillingsevne, fantasi og læring. Gopniks syn på barn og læring støtter definitivt ikke opp under skole- start for femåringer! ALDERSFLEKSIBEL SKOLESTART? Slik det er i dag, begynner faktisk noen femåringer på skolen. Barn som fyller seks i september eller senere på året, er fem ved skolestart i august. Dani- elsen Wolf vil ikke utelukke fleksibel skolestart. – Det vi kaller skolemodenhet kan variere veldig fra barn til barn, og fra en femåring til en sjuåring. Når barn begyn- ner i første klasse, skal de innordne seg en skolehverdag med mindre rom for spontanitet og fleksibilitet enn i barne- hagen, og med høyere krav om struktur og arbeidsdisiplin. Aktivitetene er styrt ut fra lærerens planer ogmål for timene. Skolebarna må til forskjell fra barne- hagebarna i større grad ta imot beskje- der og høre på læreren, sitte mer stille, og det forventes at barna har en større grad av selvhjulpenhet, og så videre, men motivasjonen for å innordne seg et slikt læringsmiljø er ulik fra barn til barn, sier hun. –Kan skolemodenhet og motivasjon ha med alder å gjøre? Kan det ha betydning om barnet på seks er et vårbarn eller om barnet på fem er et høstbarnnår barnet begynner på skolen? – Skolemodenhet kannok ha noemed

alder å gjøre, besvarer hun sine egne spørsmål, – men ut fra mine erfaringer somkontaktlærer i første klasse mener jeg det også kan variere individuelt fra barn til barn, uavhengig av alder. I tillegg kommer at barns opplevelser av å mes- tre sin skolehverdag kan henge sammen med komplekse forhold, som både det sosiale og det faglige læringsmiljøet, samt hjemmemiljøet. I tillegg til barns alder kunne vi kanskje også sett nøyere på barns motivasjon og mestring. Jeg har undervist i skolen, og jeg husker jeg måtte kjempe for den barneinitierte leken somen del av den formelle under- visningen, sier DanielsenWolf. – I 2006 forsvant den ene timen i uken somvar tildelt fri aktivitet. Denne timen hadde vi klamret oss fast til for å forsvare bruken av skoletiden vår til fri aktivi- tet og lek. En annen utfordring knyttet til den frie barneinitierte leken er at muligheter til utforskende og skapende aktiviteter ofte er mer begrenset innen skolens romlige og materielle forhold – selv om skoler er forskjellige. – Da jeg begynte som lærer i skolen, var vi en allmennlærer, en førskole- lærer og 15 til 18 barn i klassen, og det var ganske gode rammebetingelser.Men da de rammene etter hvert ble endret til kun én lærer og ca 25 barn, ble det til at undervisning hovedsakelig foregikk innenfor veggene av ett klasserom, med mindremuligheter for variasjon, og dét er jeg ikke sikker på omer bra for verken fem- eller seksåringer, sier hun. FARENFORÅBLI FOR INSTRUMENTELL Når DanielsenWolf omtaler leken som en grunnleggende livs- og læringsform

første steg nr 2 | 2014 | 15