Første Steg nr. 2-2014

BARNEHAGE ELLER SKOLE FOR FEMÅRINGENE?

for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, har ført til innføring av et poli- tisk initiert snevert fagfokus med et tilhørendemåle- og kartleggingsregime i Danmark – som her til lands. Sommer snakker om et paradigmeskifte; målet er ikke lenger kompetansebarnet, men prestasjonsbarnet . Tilsvarende snakker man i Danmark ikke lenger omvelferds- samfunnet, men heller om konkurranse- samfunnet . Det er PISAs relevans for småbarnspedagogikken som opptar Sommer: – PISA er selvfølgelig politisk motivert, ikke pedagogisk. Grunnen til at han har tatt for seg alle disse internasjonale forskningsar- tiklene, er at det etter hans mening fin- nes forholdsvis lite dansk forskning på hvordan barnehagen kan påvirke barns suksess senere i utdanningsløpet; videre mener han også at danske forskere i liten grad kjenner til denne internasjonale forskningen, og følgelig bør den videre- formidles til barnehagelærere og skole- lærere. Endelig er det Sommers oppfat- ning at den pedagogikken små barn lærer gjennomi barnehagen, får konsekvenser ikke bare i skolen, men, som han sier, også senere «i (ut)danningslivet». LEKOGLÆRING SOMMOTSETNINGER – Det er en tendens internasjonalt, og også i Danmark, til å mene at lek er bortkastet i læringssammenheng, sier Sommer til Første steg. – I det globale konkurransesamfunnet snakkes det mer og mer om det kognitive barnet og hva barnet kan lære før det begynner på skolen. Lek og læring framstilles som motsetninger. – I USA tarman konsekvensen av det vi kan kalle testkulturen dithen at det somtestes, er det somer relevant å lære, og man spør ikke etter hva barna lærer i lek. Dét er det jo for det første vanske- lig å måle; men for det andre lærer de jo likevel ikke noe gjennom lek, ifølge dette synet, så hvorfor damåle effekt av lek? sier Sommer, som legger til at for eksempel Frankrike, England ogUSAnå av ideologiske årsaker legger vekten på

tidlig læring av akademiske ferdigheter, og at Danmark ser ut til å følge i disse landenes fotspor. Han snakker om academics -para- digmet: denne tenkningen prioriterer kjernekunnskap (matematikk, språk,

måte, og det gjelder både frilek og vei- ledet lek, det vil si veiledet av en barne- hagelærer som praktiserer en pedago- gikk som tar utgangspunkt i hvordan barn opplever verden. – I denne sammenheng mener jeg at moderat voksenintervenering og moderat voksendeltaking i en lek der barnet er i sentrum, ermeget viktig, sier Sommer. –Den er viktigere og bedre enn en relasjon der den voksne overhodet ikke engasjerer seg – det er ikke nok å plassere fargestifter og papir på bordet foran barnet og så gå sin vei.. DETERLEKENBARNLÆRERAV – Hvilken type pedagogikk og hvilken type læring i småbarnsalderen gir resul- tater somviser seg å være langtidshold- bare? spør Sommer. På grunnlag av sin lesning av inter- nasjonal forskning, og fordi enkelte hjemlige danske kolleger nettopp tar til orde for mer academics i barnehagen fordi de mener barnehagebarna får for lite av disse emnene, har han tatt dem for seg: grunnleggende matematikk og naturforståelse , grunnleggende språk- forståelse , lesing og skriving medreg- net, og selvregulering , altså individuell atferdskontroll. Ett utgangspunkt for Sommers drøf- tinger er med andre ord den mindre- delenavdanskpedagogisk forskning som nettopp står på academics -tenkningens grunn, med den påstand at jo tidligere små barn begynner å lære strukturert og voksenplanlagt, jo mer skoleberedte vil de bli – et såkalt «tidlig start, senere gevinst»-argument. – Men det kan jo også være at små- barn preget av en hele barnet -pedagogikk som vektlegger lærende lek, fri så vel somveiledet, kanskje oppnår enda bedre resultater, altså nok en gang «tidlig start, senere gevinst», men på et helt annet grunnlag, sier han. Så slår han fast at: – Vi vet i dag at 15-åringer som har gått i en god barne- hage klarer seg bedre på intelligenstester og i faglige prøver enn 15-åringer som ikke har gått i barnehage.

begrepskunnskap, skriftlige ferdig- heter), instruksjonspedagogikk , der læreren formidler fakta og hva som er riktige og feilaktige svar, og aldersuav- hengige læringsprinsipper som enkelt sagt går ut på at jo tidligere i barns liv man begynner å fylle påmed kunnskap, jo mer kan det fylles på etter hvert. Selv er Sommer heller tilhenger av det han kaller hele barnet -paradigmet, somhan sier representerer nærmest det stikkmotsatte av academics -paradigmet. – Utgangspunktet er utviklingspsy- kologien og utviklingspedagogikken, sier han, og viser til blant andre Ingrid Pramling Samuelssons forskning; Pram- ling Samuelsson er velkjent for mange norske førskole-/barnehagelærere. – Hele barnet -tenkningen er kjen- netegnet av et syn på småbarn som spontant nysgjerrige, aktivt lærende og meningssøkende, de lærer først og fremst gjennom sine egne oppdagelser og gjennom å undersøke ting sammen med sine lekekamerater, sier han. Denne tenkningen understreker at leken er barns fundamentale lærings- Dion Sommer (sommer@psy.au.dk) er professor i utviklingspsykologi og faglitterær forfatter ved Psykologisk institut, School of Business and Social Sciences, Aarhus Universitet, og han regnes som en av Nordens fremste innen feltet barns oppvekst, læring og utvikling.

18 | første steg nr 2 | 2014