Første Steg nr. 2-2014

(Dette stemmer i forbausende grad medBengt-ErikAnderssons forsknings- resultater i den svenske longitudinelle undersøkelsen FABASKO – FAmilj, BArnomsorg och SKOla – presentert i Første steg nr. 3/2005. Red.s anm.) – Når vi i en småbarnskontekst snakker om «matematikk», snakker vi selvsagt ikke omnoe somminner omet skolefag, sier han. – Vi snakker heller om barns spontane selvaktivering og lystpregede eksperimenteringer. – Det ser faktisk ut til at nesten halvparten av barnehagebarns frileks- aktiviteter handler om grunnleggende matematiske og fysiske begreper, sier han. –De undersøker former ogmønstre, de sammenligner størrelser ogmengder, de teller ting, og de undersøker romlige dimensjoner. – Når det gjelder barns tidlige språk og språkforståelse, spiller sosial forestil- lingslek og dialogisk lek en nøkkelrolle, fortsetter Sommer. I stedet for sosial forestillingslek kan man kanskje like gjerne si rollelek; poen- get er at leken rett og slett er avhengig av at barna snakker sammen! Lekens utvikling stimulerer barnas fantasi og dermed til ytterligere utvikling av begre- per og ordforråd. Tankevekkende er det imidlertid når Sommer refererer til en undersøkelse fra 2009 som viser at når barn blir sittende foran fjernsynsappara- tet framfor å leke, forringes ordforrådet! DENFORMÅLSLØSEFRIELEK Skoleforskeren Niels Egelund og Sommer står skarpt mot hverandre i debatten, og Egelund framstår ifølge Sommer somennei til lek i barnehagen- forkjemper, enmotstander av 1990-tal- lets såkalt selvforvaltende og frigjørende pedagogikk med sin «formålsløse frie lek», som ifølge Egelund gjør barna til dårlig forberedte skolestartere. Her svarer Sommer med å trekke fram data fra undersøkelsen Effekter af Pasningstilbud (2013). Den tar for seg 59 000 danske barn født i 1994–1995. – Dersom det er en sammenheng mellom barnehagepedagogikken på

håndterematerialene. De stiller faktisk dårligere forberedt til skolestart, ofte med prestasjonsangst, mindre selvtil- lit, med manglende tro på suksess, mer aggressivitet og større atferdsproblemer. ATFERDSVANSKER En påstand om større atferdsvansker, spissformulert som følge av «for mye skolskhet» og for lite lek, er selvfølge- lig ganske så brennbar. Sommer viser imidlertid til to undersøkelser fra 2007 (High Scope-programmet) og 2009 (K. Hirsh-Pasek) som sammenligner langtidskonsekvensene for to grupper unge voksne, Den ene gruppen hadde i sine tidligste barneår hva vi kan kalle en lekende oppvekst, den andre tilbrakte de samme årene i et academics -miljø med sterk vekt på direkte vokseninstruksjon. Sommer konkluderer ut fra de to undersøkelsene at de sistnevnte ved 23 års alder hadde sju ganger flere emosjo- nelle problemer, herunder manglende selvkontroll, enn de førstnevnte, og de var blitt pågrepet fire ganger oftere for kriminelle handlinger. Sommer er bekymret for framtiden: – Opp gjennomårene er normeringene, det vil si antallet voksne per barn i barne- hagen, blitt markant forringet i danske kommuner. Sett i sammenheng med en økt vektlegging av academics -lignende pedagogikk, kan vi få en eksplosivmiks- tur somvil skape negative konsekvenser for neste generasjons læring, danning og utvikling. AS/tekst og foto Det vises i dette intervjuet direkte og indirekte til en rekke studier og undersøkelser som av plasshensyn i all hovedsak ikke er konkretisert med navn og titler i teksten. Intervjuet faller tematisk sammenmedDionSommers kapittel «Tidligt i skole eller legende læring? –Eviden- sen om langtidsholdbar læring og udvikling i daginstitutionen» i boken Læring, dannelse og udvikling – kvalificering til fremtiden i dagin- stitution og skole (av JakobKlitmøller ogDion Sommer (red.), Gyldendal Akademisk, Hans Reitzels Forlag). Boken kommer til høsten, og kapitlet er selvsagt utstyrt med en utfyllende litteraturliste. Red.

1990-tallet, da den såkalte selvfor- valtningspedagogikken ifølge Egelund hadde sin storhetstid, og barns man- glende selvkontroll og kunnskaper om tall og bokstaver, skulle undersøkelsen vise negative effekter for disse barna i skolen, sier Sommer. – Det viser seg imidlertid at barn sombegynte i barne- hagen somtoåringer i 1996–1997, klarte seg signifikant bedre til Folkeskolens avgangsprøve i dansk ogmatematikk enn de barna som ikke hadde gått i barne- hage, men heller for eksempel hadde vært hos dagmamma. En supplerende undersøkelse av treåringer i barnehagen viser til ogmed at de varmindre urolige ved skolestart som sjuåringer. VEILEDET LEKBEST Men om barns fri lek er bra for barnas læring, er barns lek som i moderat grad blir veiledet og styrt av pedagogen, enda bedre for barns læring. Pedagogens veiledning består av å stille nysgjerrige spørsmål, oppmuntrende kommentarer, og tilrettelegging, for eksempel gjennom å hjelpe barna til å finnematerialer som er egnet for den leken barna er opptatt av. Sommer refererer en undersøkelse fra 1982: En voksen leste en historie for barna i barnehagen. Deretter ble barna inndelt i temalekegruppen , diskusjons- gruppen og tegnegruppen . Temalekegruppen lekte historien de hadde fått høre, og de erindret den klart best. – De lekte den så å si inn i kroppen, de lærte den «hands on», sier Sommer. – Ikke bare husket de historien bedre, men de utviklet også språket gjennom leken i langt høyere grad enn de andre barna. Barna som lekte under moderat vok- senveiledning klarte seg enda bedre enn de barna som lekte ren frilek. Men «klasseromspedagogikken» er dødfødt overfor små barn, ifølge Som- mer: – Læreren som fôrer barna med faktakunnskap og hva somer riktig eller feil svar, oppnår sannsynligvis først og fremst å passivisere dem. Barna fratas muligheten til «hands on»-læring og får ikke selv bestemme hvordan de vil

første steg nr 2 | 2014 | 19