Første Steg nr. 2-2014

YTRING

Leken i skyggen av framtiden I denne ytringen har vi sompremiss at leken leker barna, ikke omvendt. Er det damulig å stoppe den? Antakelig ikke, men leken er fortsatt fullt mulig å skyggelegge. Ja, med framtiden somargument er faktisk denne skyggeleggingen allerede godt i gang. Kanskje har den også alltid eksistert.

Filosofer og pedagoger har gjennom århundrer så godt som utelukkende fortolket leken som et fenomen som først og fremst har et formål utenfor seg selv. Dette står i kontrast til det som ofte omtales som «lekens egenverdi». Men er vi i stand til å argumentere for leken som noe som er viktig i seg selv? Vår erfaring er at når leken skal forsvares, gjøres den samtidig formålsrasjonell. Den gis verdi ved at det gjøres rede for hvilke betydninger den kan ha for framtiden. Og det er her skyggeleggingen finner sted. PåKunnskapsdepartementets nettsider finner vi en artikkel hvor det argumenteres det for bruk av verktøyet Tools of the mind. Dette skal bidra til at barn utvikler selvkontroll gjennom lek, og slik demme opp for atferdsproblemer barna kan få av å gå i barnehagen. FORMÅLSTJENLIGLEK? Eksemplet er en brutal variant av det å gjøre leken formålstjen- lig. Enmer ærlig variant av KDs analyse er i korte trekk: USA har skapt barnehager somgir barn atferdsproblemer. Dette kan løses ved å bruke et verktøy somkontrollerer leken på en slik måte at barna blir kvitt atferdsproblemene de er blitt påført. Å forsøke å gjøre leken formålstjenlig er det samme som å sette den i skyggen av fremtiden. Med dette mener vi at man

Om forfatterne: EINAR JUELL og MORTENSOLHEIM (t.h.) er seniorrådgivere i Utdanningsforbundet.

setter lekens egenverdi i skyggen, når man i stedet er opptatt av hva den kan tjene barnet eller samfunnet i fremtiden. Så hva er leken, om den ikke først og fremst er formålstjenlig? Vel, det er en evigvarende filosofisk diskusjon. En disku- sjon vi som pedagoger aldri bør slutte å være opptatt av. La oss likevel gjøre et midlertidig forsøk på å beskrive hva leken kan være. Siden vi allerede har omtalt leken som subjekt, ved å si at den leker barna, kan vi likegodt fortsette denne subjektiveringen. Kanskje kan en slik subjektivering bidra til å understreke lekens egenverdi. På godt og vondt. ENPROSESS – IKKEETPRODUKT Leken kan på sitt beste kaste lys over hvemvi er og hva vi opp- lever og erfarer her og nå. Leken kan forstås praktisk på denne måten. Selv omalt er forandret, er lekens grunnvilkår fortsatt de samme. Den kan fortolkes, leses og forstås praktisk somet selv i seg selv, som forholder seg til seg selv. I den forstand er leken tidløs. Den ser seg verken frem eller tilbake. Leken gir barnamuligheten til å tamed seg kunnskap, inn- sikt og ferdigheter som settes på prøve i fellesskapet og som kan deles i den samme leken. Det at barn aldri har identiske erfaringer gjør det høyst usikkert hva de lærer eller kan lære og bidrar til å gjøre leken så fascinerende og oppslukende. Ulike opplevelser skaper spenning. Leken blir noe mer enn lekens hensikt. Den leker videre i barnas kommentarer og handlinger og gir inspirasjon. Den trer framsomet grunnvilkår for barnas eksistens, homo ludens, i en usikker verden. I denne sammenhengen blir barnehagen sometisk og peda- gogisk arena en livgivende ogmangfoldig tumleplass for lekens lekverdighet. Leken utføres i praksis og må forstås praktisk. Lekensmål er ikke et bestemt produkt. Omnoen prøver å bruke den, snor den seg bare unna og leker barna videre.

første steg nr 2 | 2014 | 27