Første Steg nr. 2-2014

overta. Tilskuddet fra kommunen til barnehagedrift dimensjoneres ut fra kostnadsnivået i de kommunale barne­ hagene uansett. Det er ved svakere kvalitet i egne barnehager at en kan redusere kommunens kostnader, ikke ved privatisering. Oslo kommune har en i gang en pro- sess for å konkurranseutsette driften av barnehager, uten å endre barnehagens eierforhold. Hvis de private kan drive billigere vil snittutgiften for de kom- munalt eide barnehagene reduseres. Derfor har en valgt ut de barnehagene med høyest kostnad når en skal sette- driften ut på anbud. Det har blitt en forsinkelse i proses- sen på grunn av at en ikke har involvert driftsstyrene på en normal måte. I mellomtiden har en satt i gang et annet prosjekt hvor en vil selge barnehager til private ved virksomhetsoverdragelse. I forkant av disse tiltakene har kom- munen kjøpt en utredning fra Pricewa- terhouseCoopers (PwC)1. De konklude- rer med at der er lite å vinne på å selge barnehager til private kjøpere. Særlig hvis bygningsmassen er eldre vil gevin- sten bli lav eller negativ. Derimot er det mer å hente ved å konkurranseutsette selve driften. UNDERVURDERERKOSTNADER De Facto har på oppdrag fraUtdannings- forbundet i Oslo, Fagforbundet i Oslo og LO i Oslo sett nærmere på tallmaterialet fra PwC 2. De finner at PwC på viktige punkter har undervurdert kostnadene ved både salg og driftsoverføring. Et eksempel er dersom det er nye barnehager som gjøres private (for eksempel ved at en planlegger en ny barnehage som så går over i privat eie ved ferdigstillelse). En slik policy vil føre til av kommunalt ansatte i snitt vil ha høyere ansiennitet ved at nyansettelser i større grad skjer i private barnehager. Det øker snittlønna i kommunale barne- 1 PwC: Salg av kommunale barnehager. Utredning av alternativ og konsekvenser. Rapport til Oslo kommune oktober 2012 2 Stein Stugu: Privatisering av barnehager - Oslo. Lønner det seg?De FactoRapport 4:2013, oktober 2013

hager, og dermed også overføringene til private barnehager. Det viktigste punktet er at PwC ikke tar hensyn til at pensjonskostnadene i stor grad forblir på kommunens hender også ved salg eller konkurranseutset- ting. Når den ansatte enten slutter eller overføres til den nye eier eller anbuds- driver, beholder den tidligere ansatte sine opparbeidede pensjonsrettigheter i form av oppsatt pensjon. Det blir i sin tur kommunen sommå dekke framtidige pensjonsutgifter når den ansatte tar ut sin pensjon, selv etter at vedkommende har sluttet. Tar en med dette i regne- stykket, blir fasiten at en ikke vinner noe verken ved overdragelse eller ved konkurranseutsetting. Nå er detmange konsulenter påmar- kedet, ogmange somgjør langt dårligere utredninger enn PwC. Det kan derfor godt være at mange kommuner tror de sparer penger på konkurranseutsetting, selv om dette som regel ikke er tilfelle. Det kan forklare noe av oppbremsingen i kommunal barnehagevirksomhet. Tilfellet Oslo kommune viser imid- lertid at ideologi spiller en viktig rolle. PwC-rapporten fant at det varminimalt å hente ved virksomhetsoverdragelse, mer på konkurranseutsetting. At det siste ikke holder vann er en annen sak. Uansett satser kommunen på å gjen- nomføre begge deler. Rapporter er greie

å ha, men ideologien styrer der rappor- ten ikke gir de ønskede konklusjoner. KONTANTSTØTTE SOM ALTERNATIV – ELLERKANSKJE IKKE? Ved budsjettforliket i Stortinget sist høst ble kontantstøtten til ettåringer økt fra 5000 til 6000 kroner. En antok at dette ville redusere behovet for barnehage- plass med rundt 4000 barn. Ramme- tilskuddet til kommunene ble redusert med 344 millioner kroner. Så langt har kommunene sett lite til denne reduksjonen i antall barn. Antall ettåringer i befolkningen har holdt seg konstant (en nedgang på 11 fra januar 2013 til januar 2014). Dersom økt kontantstøtte til ettåringer hadde medført at færre ønsket barnehageplass, skulle en anta at antall ettårige barn i barnehagen ville gå ned. Grunnen til at det ikke blir en slikned- gang som en forventet, er nok at det er andre grunner enn kontantstøttens nivå som er av betydning. Ønsker en barne- hageplass i utgangspunktet, endres ikke dette av en økning i kontantstøtten fra 5000 til 6000 kroner måneden. I en undersøkelseKS har gjort (publi- sert på KS hjemmeside 22. april i år), basert på søknader for høstens opptak, har de så langt anslått en økning i antal- let ett- og toåringer på rundt 500 barn. Antall toåringer i befolkningen har gått ned med 1243 fra i fjor. Det er dermed ingen tvil omat anslaget omfærre barn i barnehage på grunn av økt kontantstøtte ikke slår til. KS kommenterer at trekket i årets rammetilskudd på 344millioner kroner, og det tilsvarende varslede trekket på rundt 700 millioner i 2015 (helårseffekt), bør reverseres. Når dette skrives er revidert budsjett for 2014 ikke lagt fram, det skal presen- teres 14. mai. SkulleRegjeringen ha tatt virkeligheten inn over seg, burde de tilbakeføre disse midlene nå. I motsatt fall presser en gjennom en ytterligere svekkelse av kommunenes økonomi.

Foto: © styleuneed

første steg nr 2 | 2014 | 39