Første Steg nr. 2-2014

Foto: ©Viktor Pravdica

utredet

skjer det imidlertid ikke på sammemåte en systematisk opplæring. I den grad det skjer, er det forskjellig fra barnehage til barnehage, strukturen mangler. – Da må vi stille spørsmålet: Skal vi, som mange nå tar til orde for, gjøre barnehagen mer strukturert, eller skal vi alternativt la barna begynne på sko- len ett år tidligere? I skolen har vi alt somskal til, den er obligatorisk og felles for alle, den har et pedagogisk miljø, og infrastrukturen er på plass, sier hun. – Jeg er enig i at lek og læring går hånd i hånd, men barnehagen ivaretar ikke i dag den mer målrettede opplæringen, der- som vi mener den er et gode for barnet. OECD-FORSKNING Morgenbladet nr. 7 fra februar spør henne omskole for femåringer kan føre til at flere lykkes i livet, og hun svarer at ja, «forskning fra OECD-landene tyder på at tidlig læring er utrolig viktig for å hindre frafall, og for at man skal klare skolen godt». – Den forskningen jeg refererer til peker på tidlig læring generelt, ikke nødvendigvis i skolen. Det jeg er opp- tatt av, er at vi må diskutere hvordan vi best mulig skal sikre at flest mulig får ta del i tidlig læring, og da mener jeg vi må være åpne for å diskutere hvorvidt vi oppnår det best i barnehagen eller i skolen. Internasjonal forskning viser at stimulering tidlig i barndommen er viktig, både for barnas senere matema-

Femåringer, lek og læring På sidene 8–19 i dette bladet drøftes spørsmålet om femåringenes plass i utdanningssystemet – hva er best for dem, barnehage eller skole? Disse uttaler seg om spørsmålet i Første steg: Kristin Vinje, Peder Haug, Dag Skram, KristinDanielsenWolf, Anna LinneaOttosen, ogDionSommer – sistnevnte en forskermed verdensry når det gjelder små barns utvikling.

tikk- og språkferdigheter, og, minst like viktig, for deres sosiale og emosjonelle ferdigheter, sier Vinje til Første steg. Hun legger til at det aller viktigste sam- funnet kan gjøre for at ungemennesker skal få en god start i livet, er å satse på kvaliteten i utdanningen: –Det utgangs- punktet du får med deg som barn, vil prege deg resten av livet. Peder Haug avviser i denne utga- ven av Første steg at seksårsreformen skapte dyktigere elever. Han sier at resultatene «viser faktisk ein nedgang på prestasjonssida og ein auke i sosiale skilnader. Om årsaka er senka alder for skulestart og eit år meir på skule eller ikkje, er sjølvsagt uråd å seie, men det er ei rimeleg tolkning». Til dette sier Vinje at vi ikke vet om det er senket skolestart som er årsaken til at det gikk dårligere: – Det kan jo like gjerne være innrettingen av pedagogik- ken. Som nevnt, da min sønn begynte i første klasse, fokuserte ikke skolen

aktivt på å lære barna tall og bokstaver, for eksempel. Vinje tar ikke til orde for å utvide skoleløpet. Når barna begynner i grunn- skolen som femåringer, skal de uteksa- mineres fra videregående skole som 18-åringer, ikke som i dag som 19-årin- ger. Hun ser for seg at det kan være gode grunner til å skyve hele utdanningsløpet ett år fram. På denmåten vil man kunne sikre tidlig innsats for alle barn gjennom det ordinære skolesystemet. Den sam- funnsøkonomiske gevinsten ved å satse på tidlig læring er etter hennes mening godt dokumentert: – Mitt forslag vil også medføre at unge mennesker kom- mer ett år tidligere ut i høyere utdan- ning eller arbeid med de samfunns- økonomiske konsekvenser det vil ha. AS/tekst og foto

første steg nr 2 | 2014 | 9