Første Steg nr. 2 -2016

FAG OG FORSKNING

Barnehagelærerutdanningens digitale tilstand – eller stillstand? Utdannes barnehagelæreremed den nødvendige digitale profesjonskompetanse for å jobbe i dagens og framtidens barnehage?Mitt svar er nei.

Jamissen 2015). YouTube-filmen om ettåringen som blir frustrert over at ukebladet ikke «virker» når hun prøver å sveipe på sammemåte somhun gjør på iPaden 1 er sett av 4,7millioner. Småbarn lever i flere digitale univers når det kom- mer til variasjon i teknologi og tidsbruk (Gudmundsdottir & Hardersen 2012). Medialiseringen av samfunnet krever flere og mer sammensatte kompetan- ser, som visuell, multimodal, narrativ, kritisk, estetisk og kommunikativ, der alle inngår i mediekompetanse (Jæger 2012). Profesjonsutøveren som skal kunne håndtere morgendagens barnehage må være digitalt kompetent. Profesjons- faglig digital kompetanse er et begrep barnehagefolkmå lære seg først somsist, sa Anne Ma Grønlie på Utdanningsdi- rektoratets fagkonferanse, 2014, som hadde implementering av kompetanse- strategien for framtidens barnehage som hovedtema. Likevel oppgis manglende kompetanse blant personalet å være den faktoren sombegrenser bruken av digi-

anvendelser er integrert, har et stort pedagogisk potensial (Haug 2000:57).

KRISTINHOLTEHAUG førstelektor, Institutt for barnehagelærerutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus Kristin.HolteHaug@hioa.no

Hva kan vi så si om sektorens digitale tilstanden i 2016? Har utdanningen beveget seg, om enn ikke inn i cyber- space, så til steder hvor digitale medier og verktøy brukes påmåter somberiker den pedagogiske virksomheten?Utdan- nes barnehagelærere med den nødven- dige digitale profesjonskompetanse for å jobbe i dagens og framtidens barnehage? PROFESJONSKOMPETANSE Betydningen av digital kompetanse har økt de siste årene (OECD 2012, 2013). Det nye årtusenet representerte starten på myndighetenes storstilte utbygging av et nasjonalt bredbåndsnett som inne- bærer rask oppkopling og båndbredde som forenkler opp- og nedlastning av medieinnhold. Tilgjengelige digitale verktøy somblir stadig enklere å bruke, har åpnet pedagogiskemuligheter, både i utdanningsløpet og i pedagogisk arbeid med barn. Også stadig yngre barn blir selvstendige brukere, blant annet gjen- nomnettbrett somhåndteresmed lette trykk på ikoner på skjermen (Haug &

15 år har gått siden jeg skrev min første fagartikkel om bruk av moderne tekno- logi i barnehagelærerutdanningen.Med den (for noen) provoserende tittelen «Førskolelærerutdanningens vei mot cyberspace» (Haug 2000) argumenterte jeg for at informasjonsteknologi (IKT) burde få en tydelig plass i profesjons- utdanningen. Denne og andre tekster utover 2000-tallet viser stor optimisme hva gjelder teknologiens pedagogiske muligheter i utdanning og barnehage. IKT, Internett og nettverkmed god bred- båndskapasitet åpner for nye måter å lære på og gjør at vi ikke lenger behøver (bare) å basere oss på tekstlige medier, fysisk tilstedeværelse, formidling og overlevering av kunnskap fra lærer til student. Elektronisk samhandling mel- lom lærer og student og studenter imel- lom der tekst, lyd, bilde og videobaserte

1 https://www.youtube.com/ watch?v=aXV-yaFmQNk

42 | første steg nr 2 | 2016