Første Steg nr. 2 -2016

erkjenner disse problemene knyttet til prosesskvaliteten i norske barnehager, problemer som nettopp har å gjøre med barns aktiviteter i lek. Ut fra disse per- spektivenevilledet være logiskå fokusere på at arbeidmedå skape et godt lekemiljø vil være sentralt i ny rammeplan. Det ville signalisert vilje til å bidra til at alle barn blir inkludert i lek, og at de barna som trenger hjelp til dette skal få den støtten de trenger. I stedet velger Kunnskaps- departementet ikke å løfte fram barne- hagensomet lekemiljø,menbareåomtale den somomsorgs- og læringsmiljø. KJERNEOPPGAVER På side 16 i meldingen står det at «å arbeide for et godt omsorgs- og lærings- miljø er en av barnehagens kjerneopp- gaver. «Det er lett å være enig i dette, men hvis man skal ta barnehagens for- målsparagraf (§1) og innholdsparagraf (§2) på alvor, så burde også det å skape et godt lekemiljø omtales somen av barne- hagens kjerneoppgaver. I meldingen heter det at «ny ramme- plan skal bli et enda bedre verktøy slik at barnas rettigheter sikres best mulig» (s. 25). Det pekes også på at «barnehagen skal først og fremst være til barnets beste»(s. 9). Igjen er det prisverdig at meldingen henviser til barns interesser og rettigheter. I den grad dette skal bli noemer enn fine ord, og for at hensynet til barns beste skal få konsekvenser i praksis, så ville det vært logisk at et godt lekemiljø ville vært blant tiltakene som skal fremheves i ny rammeplan. Barn har ifølge § 3 i barnehageloven, rett til å uttrykke seg om livet i barnehager. Det å leke og være sammenmed venner i lek er helt avgjørende for barnas trivsel i barnehager, viser intervjuer BARNSRETTTIL LEK Hvis ny rammeplan skal bidra til at barns rettigheter styrkes, så må også artikkel 31 i Barnekonvensjonen, som løfter fram barns rett til lek, vektlegges. På grunn av endringer i samfunnet og i barnehage- feltet har FNs Barnekomité funnet det nødvendig å lage en generelle kommen- tar hvor deminner omog argumenterer for barns rett til lek i tidlig barndom:

( GENERALCOMMENTNO17 (2013) on the right of the child to rest, leisure, play, recreational activities and the arts (art 13); (CRC/GC/17). Denne kommentaren uttrykker bekymring for tendensen til at det barnehagepedagogiske feltet legger mer og mer vekt på formelle lærings- aktiviteter på bekostning av barns lek og spontane aktiviteter. De hevder atmange ser på leken som noe unyttig, mangler forståelse og undervurderer dens betyd- ning i barns trivsel, helse og utvikling ; « Both the right of children to engage in play and recreation, and its fundamental importance for their wellbeing, health and development, are poorly understood and undervalued»( CRC/GC/17, s. 17) Hittil har forståelsen og vektleggin- gen av lek vært tydelig til stede i norske offentlige dokumenter, blant annet i gjeldende rammeplan. Dette kommer også til uttrykk ved at den er klart til stede i § 1 (formål) og §2 (innhold) i barnehageloven, bestemmelser som skal være styrende for utarbeiding av ny rammeplan. Ved ikke å fokusere på lek og arbeidet med å skape et godt lekemiljø i de tiltakene som foreslås, er spørsmålet om denne stortingsmel- dingen bekrefter FNs barnekomité sin bekymring for lekens plass i barneha- gefeltet? Stortingsmelding 19 tyder på at lekens plass er i ferdmed å svekkes også i norske styringsdokumenter. I den grad det skjer, er Kunnskapsdepartementet i utakt med både barnehageloven, den nordiske barnehagetradisjonen og FNs barnekomité – for ikke å snakke om barnehagelærerne i praksisfeltet som per i dag arbeider for et inkluderende lekemiljø for alle barn. I STRIDMEDEGENKUNNSKAP? Kunnskapsdepartementet hevder at «ny rammeplan må bygge på ny kunnskap. Praksis i barnehagen må kontinuerlig utvikles i samsvar med et oppdatert kunnskapsgrunnlag» (St.Meld., 19, s. 15). Samtidig virker det somde ikke selv tar den kunnskapen det refereres til helt på alvor, ved å la den få konsekvenser i utar- beiding av føringer og tiltak for ny ram- meplan. Dette gjelder særlig referanser til leken, relasjoner i lek og lekemiljøets

betydning for barns trivsel og læring. Meldingen henviser for eksempel til forskning som viser at mobbing fore- kommer som utestenging av lek (s. 28), og atmiljøermed godt tilrettelagt fysisk lek reduserer tegn til språkvansker (s 38). I forbindelse med et folkehelse- prosjekt blir det pekt på at de inaktive barna var svært avhengige av de ansat- tes engasjement og involvering i leken (s. 42), og at barnmedminoritetsspråk- lig bakgrunn som ikke deltar i lek, går glipp av muligheter for sosial og språk- lig læring (s. 52,) . I arbeidet med tidlig innsats er lek viktig. Det henvises til gode eksempler hvor skolefolk og andre har blitt mer bevisst lekens betydning i arbeidmed tidlig innsats (s. 63). Dette er områder somKunnskapsdepartementet sier det skal legges vekt på. I tråd med den forskningsbaserte kunnskapensomrefereres, villedet vært logisk å legge klare føringer for arbeidet medet godt lekemiljønårdet gjelderutar- beiding av ny rammeplan. Å velge ikke å ladennekunnskapenfåkonsekvenser for de tiltakenesomforeslås, kan leses somat Kunnskapsdepartementet er i stridmed egen argumentasjon omat det er viktig å byggepået oppdatert kunnskapsgrunnlag. NYEOPPGAVER Selv om det i Stortingsmeldingen (punkt 4.2.7) står om lekens betydning for barns utvikling, og det hevdes at «i arbeidet med ny rammeplan skal leken fortsatt ha en sentral plass» (s. 38), så kan manglende klare føringer på dette punktet innby til skeptiske spørsmål. Også andre deler av innholdet i meldin- gen underminerer dette synspunktet. En større vektlegging av hvilket språklig og sosialt utbytte barn skal ha med seg fra barnehagen, vil føre med seg mer oppmerksomhet mot måling og krav om dokumentasjon av hvordan barna fungerer. Dokumentasjonsaktiviteter vil ta barnehagelærerens tid bort fra andre aktiviteter, somå være til stede og skape et godt lekemiljø for barn. Selv om det påpekes i meldingen at «dette skal imidlertid ikke, som i skolen, komme til uttrykk som forventninger til barnas prestasjoner gjennom resultatmål og 

første steg nr 2 | 2016 | 65