Første Steg nr. 3-2014

– Personale med ansvar for hørselshemmede barnmå være dyktige i visuell tilrettelegging og kommunikasjon

Dét sier Ann-Elise Kristoffersen, som mener at barnehagen ellers ikke vil kunne tilby hørselshemmede barn et godt nok pedagogiskmiljø. Kristoffersens forskning viser at hørselshemmede barn som ikke får et godt nok tilbud i barnehagen, vil lide under dette på barnetrinnet i grunnskolen. Hørselshemmede barnehagebarn må ha en barnehagelærer eller annen pedagog som er gode i visuell kommunikasjon, ellers vil barnehagens pedagogiske tilbud til disse barna bli utilstrekkelig, fastslår Ann-Elise Kristoffersen, leder av fag- avdeling hørsel ved Statped Sørøst i Oslo. Hun har arbeidet som audiopedagog i en bimodal, tospråklig barnehage med hørselshemmede barn, og hun har også vært leder og pro- sjektmedarbeider ved en forskningsavdeling ved tidligere Skådalen kompetansesenter for hørselshemmede. Hun er spesielt opptatt av hørselshemmede barns opplæring og de praksiser som disse barna inngår i i barnehage og skole. Hun kan tegnspråk, en kompetanse som de færreste barnehage- lærere ute i barnehagene besitter. Kristoffersen forsøker gjennomforskning å finne ut hvilken sammenheng det ermellomdet somskjer i en barnehagemed hørselshemmedebarnoghvordandissebarnasballastfrabarne- hagen påvirker dem ferdighetsmessig senere i barneskolen. Hvordan kan barnas prestasjoner i lesing og skriving i skole- alder på noen måte kobles til den pedagogiske praksisen i barnehagen? Tester viser at hørselshemmede barn generelt ikke oppnår de samme ferdighetene i lesing og skriving somhørende barn. Dette kommer særlig frami fjerde og femte klasse; der kan det se ut som at hørselshemmede barn har mangelfull begreps- forståelse og et noe begrenset vokabular sammenlignet med normalhørende barn. I fjerde og femte klasse begynner det tekstlige å bli viktigere i skolearbeidet.

STEINAR SUND (steinarsnd@gmail.com) er frilansjournalist

Fra 2008 til 2013 arbeidet Kristoffersen med forsknings- prosjektet Litterasitetspraksiser i barnehagermed hørselshem- mede og hørende barn . Dette prosjektet inngikk i det større prosjektet Veien inn i skriftspråket. Muligheter for læring gjennom samhandling i barnehage og skole . Dette prosjektet var en del avNorges Forskningsråds forskningsprogram Prak- sisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning (PRAKSISFOU (2005–2010)). Prosjektleder var professor Eva Simonsen ogmedforsker var førsteamanuensisNinnaGarm. Kristoffersen har undersøkt litterasitetspraksiser i fembarne- grupper i fembarnehager. I alle gruppene var detminst ett barn med hørselshemming. De fem barnehagene ligger i hver sin kommune. I fire av gruppene var det ett barnmed hørselshem- ming i hver gruppe, mens i den femte var gruppen av hørende og hørselshemmede jevnt fordelt. Barna var i alderen to til femår. I to av barnehagene brukte barn og voksne kun talespråk, i en av barnehagene benyttet de talespråk og talespråk støttetmed tegn hentet fra tegnspråk. I den fjerde barnehagen ble talespråk med og uten støtte av tegn brukt og det ble brukt tolking til tegnspråk. I barnehagen med jevn fordeling av hørende og hørselshemmede ble det brukt både talespråk, talespråkmed tegnstøtte og tegnspråk. Dette var denmest bimodale, tospråk- lige barnehagen i utvalget. Denne siste barnehagen utgjorde Kristoffersens såkalte fokusbarnehage, som hun fulgte over et lengre tidsrom. FEMBARNEHAGERMED HØRSELSHEMMEDEBARN

20 | første steg nr 3 | 2014