Første Steg nr. 3-2014

KJETILS HJØRNE

I Kjetils hjørne sitter KJETIL STEINSHOLT , professor i pedagogikk ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim og professor II ved Høgskolen i Østfold, Halden (foto: Arne Solli).

Vitenskapen tenker ikke

Alle pedagoger bør la seg inspirere av Aristoteles og hans ideer ompraktisk klokskap. For noen år siden gikk jeg nærmest tankeløst rundt omkring i den lille italienske byenMarotta, midtmellomFano og Senig- allia, og svettet. Jeg ga omverden et svært vått og grumsete inntrykk. 42 utrolig varme grader og ingen åpne kafeer var å oppdrive. Det eneste somhørtes var bølgene fraAdriaterhavet sommonotont slo mot land. Den eneste tanken som var med meg på den ørkesløse vandringen varmulighetene til å få kjøpt et glass vin, rød vin fra Marche-områdets vidunderlige drue; Lacrima. Endelig så jeg Alberto, en pensjonert lærer som de siste 50 årene hadde bodd sammen med sin mor i Marotta. Jeg fulgte etter ham for jeg visste at den veien han gikk førte rett til Rom – altså til et glass leskende rød vin. Jeg hadde truffet ham noen dager tidligere og blitt imponert over hans kunnskaper omMariaMontessori og ikke minst hans kjenn- skap til pedagogikken i ReggioEmilia. Lenge før vi hadde satt oss i skyggen fra en lubben palme så jeg på helemannen at han hadde noe viktig å fortelle. Han kunne nesten ikke vente: «Som lærer i mange år kan jeg si deg dette: Vitenskapen tenker ikke.» Merkelig sagt? Tja, men når han så smått begynte å begrunne sin påstand, ble det tydelig for meg at han virkelig hadde noe viktig på hjertet. Poenget hans var kort fortalt at det nå var på høy tid å forsvare den pedagogiske praksis som trues av politikere og andre koloniherrer. Vi kan ikke lenger betrakte teori eller vitenskapelige forskningsresultater somsannheter med stor S. De er for generelle, tørre og mangler liv. Det vi må, hevder Alberto, er å finstemme våre handlinger til konkret levende situasjoner, noe som ikke krever vitenskapelig boklærdom

eller hestehukommelse, men derimot dyp oppmerksomhet og ikkeminst situasjonsbetinget teft og timing. Hans konklusjon var: «Alle pedagoger bør la seg inspirere avAristoteles og hans ideer om praktisk klokskap. Skål!» ARISTOTELISKEKUNNSKAPSBEGREPER Hvorfor er det viktig å vende tilbake til Aristoteles? Hva kan han fortelle pedagoger i dag? Svaret er: Han kan si oss noe viktig omhva praktisk klokskap er. Aristoteles skillermellom teoretisk og praktisk kunnskap, som han igjen deler inn i to typer. Teori omfatter sophia og episteme . Episteme henviser til helt spesifikke kunnskaper innenfor et klart avgrenset område (fysikk, biologi, pedagogikk, psykologi, og så videre), mens sophia kan knyttes til generell ikke-empirisk kunnskap (logikk, matematikk, og så videre). Praksis omfatter techne (bestemte ferdigheter og typisk håndverksmessig kunnskap) og phronesis (praktisk klokskap). Forskjellen mellom techne og phronesis er at techne hjelper oss til å realiseremål som ligger på utsiden av de handlingene vi utfører. Det vi kommer frem til gjennom techne kan skilles fra selve produksjonsprosessen, og kan anskueliggjøres først etter at prosessen er ferdig. Det å bake en kake er techne . Så lenge vi holder på med bakingen er kaken ennå ikke ferdig. Men når vi etter mange timers arbeid setter den på bordet er den ferdig og klar for innhogg. Phronesisk kunnskap er noe annet. Den hjelper oss til å realisere mål som ligger bakt inn i handlingen selv. Livet selv kan være et eksempel: Det å leve, og spesielt å leve godt, er

24 | første steg nr 3 | 2014