Første Steg nr. 3-2014

underdiskursene kan utydeliggjøre og underminere førskolelærernes rolle som aktører for barns læring. Strand (2006) hevder at diskursen om den gode barndom er en kollektiv myte som reproduserer en tradisjonell barnehagepedagogikk. Dette innebærer, slik jeg ser det og slik jeg mener det til dels kommer til uttrykk både i vår studie og i temaheftet om natur og miljø (KD 2006), en pedagogisk praksis preget av planlegging og tilrettelegging for aktivi- teter og opplevelser, men hvor hensikten ellermålene ved aktivitetene i liten grad er konkretisert. Det blir ofte langt på vei barnas initiativ sombestemmer omdet utvikles læringssituasjoner og hvilket innhold disse skal ha. TOFAREMULIGHETER Det er svært viktig at barns initiativ og nysgjerrighet blir tatt på alvor, men en struktur hvor man i stor grad lar bar- nas initiativ være styrende for hva man fokuserer på, innebærer slik jeg ser det to risikoer. Den ene er at det kan føre til at det blir tilfeldig i hvilken grad barna får erfaring med ulike fagområdene og det andre er at det kan det medføre at enkelte barn ekskluderes fra læringsaktiviteter. Det siste poenget ble indirekte pekt på av våre informanter ved at de uttrykte at det var store forskjeller på barnamed hensyn til i hvilken grad de eksponerte sin nysgjerrighet og tok kontakt med de voksne. Siraj-Blatchford (2009) stiller seg kritisk til oppfatningen i mange vest- lige land om at pedagogisk praksis i barnehagen primært skal være indivi- dualisert og at læreren i liten grad skal være styrende i forhold til barns læring. Hun peker på at personalet i barneha- gen har plikt til å sørge for at alle barn, uavhengig av bakgrunn, får mulighet til å tilegne seg kunnskaper, holdninger og verdier. Som et annet argument for en mer lærerstyrt pedagogisk praksis i barnehagen peker Siraj-Blatchford på sosial konstruktivisme somden rådende læringsteorien, sominnebærer at kunn-

skap sees på somindividuelt konstruert, men sosialtmediert. Dette innebærer at førskolelærerenmå spille en aktiv rolle i barns læreprosesser, ikke som en som overfører sine kunnskaper til barna, men somen person somer i stand til å støtte barnet i sin kunnskapskonstruksjon. Siraj-Blatchford hevder på denne bak- grunn at undervisning er et like viktig anliggende for personalet i barnehager somi andre ledd av utdanningssystemet. Rammeplanen uttrykker at barne- hagen skal være en læringsarena hvor «gode opplevelser, erfaringer og læring innenfor fagområdene skal gi barna et positivt forhold til fagene ogmotivasjon til å lære mer seinere» (KD 2011, side 27). Skal denne intensjonen lykkes, må førskolelærernes rolle somaktører i som hjelper barn til læring, løftes frem. Et bidrag i den sammenheng kan være å ta i bruk undervisningsbegrepet innen barnehagefeltet. Undervisningsbegrepet kan på en annen måte enn begreper som å legge til rette for, planlegge og stimulere, understreke førskolelærernes betydning og ansvar for barns læring. Dessuten vil bruk av undervisningsbegrepet kunne skape oppmerksomhet om profesjons- utøvelsen i det offentlige romog bidra til å synliggjøre behovet for en større andel av kvalifiserte førskolelærere i barneha- gene (Jansen 2006). Det ville neppe vært akseptert at bare en tredel av personalet i skolen var kvalifiserte lærere, slik vi kjenner situasjonen i barnehagene. En viktig forutsetning for å ta i bruk undervisningsbegrepet i barnehage- sammenheng er at vi samtidig får en diskusjon og bevisstgjøring om hva undervisning i barnehagen kan bety, og hvilken form undervisning kan gis innenfor barnehagens oppdrag og his- torie. Undervisning i barnehagen skal ikke være som undervisning i skolen. ROLLENSOMLÆRINGS- AKTØRMÅLØFTES FRAM

REFERANSER Borge , A. I. H., Nordhagen, R., & Lie, K. K. (2003). Children in the environment: Forest day-care cen- ters . Modern day care with historical antecedents History of the Family, 8 , 605-608. Broström , S. (2006). Care and Education: Towards a new Paradigm in Early Childhood Education. Child Youth Care Forum, 35 , 391-409. Broström , S., & Vejleskov, H. (2009). Didaktikk i børnehaven. Planer, principper og praksis . Frede- rikshavn: Dafoflo A/S. Doverborg , E., Pramling, N., & Samuelsson, I. P. (2013). Att undervis barn i förskolan . Stockholm: Liber AB. Fairclough , N. (1992). Discourse and Social Change . Cornwall: MPG Books LTD. Hammer , A. S. E. (2012). Undervisning i barne- hagen? In E. E. Ødegaard (Ed.), Barnehagen som danningsarena . Bergen Fagbokforlaget. Imsen , G. (2009). Lærerens verden: innføring i generell didaktikk . Oslo: Universitetsforlaget. Jansen , T. T. J. (2006). En lærer underviser, hva gjør en førskolelærer? In T. T. Jansen, M. Pet- tersvold &K. R. Tholin (Eds.), Førskolelæreren (pp. 27-39). Oslo: Pedagogisk Forum. Kaldestad , J. H. (2011). Mapping children’s activi- ties in Norwegian kindergartens . Paper presented at the Nordic Early Childhood Education and Care – Effects and Challenges. , Oslo. Kristjansson , B. (2006). The making of Nordic Childhoods. In J. Einarsdottir & J. T. Wagner (Eds.), Nordic Childhoods and Early Education. Philosophy, Research, Policy, and Practice in Denmark, Finland, Iceland, Norway, and Sweden. (pp. 13-42). Greenwich, Connecticut: Information Age Publishing. Kunnskapsdepartementet (2006). Temahefte om natur og miljø . Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver . Oslo: Kunnskapsdepartementet. Madsen , B. L. (1988). Børn dyr & natur . Køben- havn: Forlaget Børn &Unge. Siraj-Blatchford , I. (2009). Quality teaching in the early years. In A. Anning, J. Culle &M. Fleer (Eds.), Early Childhood Education. Society & Culture (2 ed., pp. 147-157). London: SAGE Publi- cations Ltd. Strand , T. (2006). The Social Game of Early Child- hood Education: The case of Norway. In J. Einars- dottir & J. T. Wagner (Eds.), Nordic Childhoods and Early Education. Philosophy, Research, Policy and Practice in denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden (pp. 71-99). Greenwich, Connecticut: Information Age Publishing. Østrem , S., Bjar, H., Føsker, L. R., Hogsnes, H. D., Jansen, T. T., Nordtømme, S., & Tholin, K. R. (2009). Alle teller mer. En evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart (Vol. I). Tønsberg: Høgskolen i Vestfold.

(Dette synspunktet er en forkortet versjon av artikkelen Undervisning i barnehagen? i boka Barnehagen somdanningsarena , Fagbok- forlaget 2012. Red.)

første steg nr 3 | 2014 | 39