Første Steg nr. 3-2015

mulig, fra debatt til handling. Kan det fremdeles henge noe igjen av 1970-tallets kulturkamp i debatten: Det at utdanning kan radikalisere unge kvinner på en uønsket måte? spør han. Eller er det kun et spørsmål om lønn og kommunal økonomi? FORSKNINGEN Det er ikke lett å svare på hvor nyskapende barnehageforsknin- gen er, verken i Norge eller andre steder. Langtidsstudier eller longitudinell forskning er heller ikke vanlig, i hvert fall ikke i Norge, ifølge Johansson. Dette skyldes at barnehageforsknin- gen i omfang er ganske liten i de fleste land, sammenlignetmed innsatsen innen andre og større forskningsområder. Forskningsrådet har gjennomført programmer somPraksis- rettet FOU (2006–2010), PRAKUT (2010–2014), Utdanning 2020 (2009–2018), og nå har vi det nye FINNUT-programmet, der barnehagen har en klar plass. Men barnehagepedagogisk forskning står fortsatt overfor utfordringer når det gjel- der for eksempel samarbeid med praksisfeltet, utdanning av doktorgradsstipendiater, prosjektledelse og langsiktig kunnskapsutvikling. – Derfor er jeg ikke enig i at det forekommer så mye norsk forskning. Vi er i en startfase, flere forsker, men det står mye igjen hvis vi tenker på barnehagens viktige rolle i samfunnet, sier han. – Mye forskning skjer i form av eksamensarbeider som inngår i PhD-studiet. Denne typen arbeider har meget faste rammer: kandidaten har begrenset tid til rådighet, maksimum fire år for en doktorgradsavhandling fra temaet formuleres til avhandlingen foreligger ferdig skrevet og eksaminert. Det gis heller ikke økonomiske muligheter innen selve PhD-studiet for store prosjekter med mange barn og barnehager. Uten tilgang til store forskningsprosjekter somarbeider over lengre perioder må studenten avstå fra for eksempel longitudinelle studier. – Jeg vil for sikkerhets skyld understreke at jeg mener at de doktorgradsavhandlingene som skrives, holder et høyt nivå – men nyskapende og banebrytende kan de ikke alltid være, sier han. – Du kan som student ikke ta risikoen på å bli underkjent når avhandlingen skal vurderes. SVENSK I NORGE Hvordan har det seg at svenske Jan-Erik Johansson havnet ved Høgskolen i Oslo og Akershus, der han i en årrekke har vært professor ved barnehagelærerutdanningen? Han er født i Stockholm, men familien stammer fra den vestre delen avVärmland, der nærheten til Norge både språklig og kulturelt er svært tydelig, Johansson har studert pedagogikk, sosiologi, filosofi, psy- kologi, etnografi og statsvitenskap.

– Jegmente å finne en framtid innen lærerutdanningen, og komtil slutt til förskoleseminariet i Göteborg i 1972. Jeg opp- levde seminaret somet fantastisk alternativ til den skolen jeg ellers kjente altfor godt. Den interessen og den fascinasjonen for barnehagen som jeg ervervet da, har jeg beholdt til denne dag. Profesjonelt og akademisk er det for meg intet som er mer interessant enn barnehagen og barnehagepedagogikken, sier professoren. «Assistentene burde tilbys en tilpasset opplæring som kan gjøre dem til barnehagelærere.» Han bodde i Oslo på 1970- og 1980-tallet, mens han arbei- det i Göteborg. Jeg har fortsatt denne grenseidentiteten som preger mange pendlere. Senere flyttet familien til Göteborg. Men så fikk jeg muligheten til å ta en stilling ved Høgskolen i Oslo, og da flyttet hele familien hit i 1998. BARNEHAGENS FRAMTID –Med den utviklingen vi har hatt, er barnehagen ikke lenger forbeholdt barnehagelærerne. Det er enkjensgjerning at barne- hagennå er blitt særdeles politisk interessant. Dette har blant annet ført til at barnehagelærernes makt over utdanningens utforming er redusert. Barnehagepedagogikken er fjernet som et selvstendig fag. Det er nå opp til barnehagelærerne og lærerne ved utdanningsinstitusjonene å framstå som mot- krefter, men jeg vil ikke opptre som spåmann om framtidens barnehage, fastslår han. – Jegmener, fortsetter han – at debatten omheldagsskolen på en måte illustrerer barnehagelærernes svekkede situa- sjon. Denne debatten tar ikke opp skolefritidsordningen, SFO, over hodet! Det mener jeg er merkelig, for SFO er et relevant felt for barnehagelærerne. Det som skjer er at heldagsskolen presenteres som en truende organisasjon som skal ta barna fra foreldrene. Det vi bør få fram, er at i barnehagen hadde seksåringene et heldagstilbud av god kvalitet, og gjennomSFO kan vi se til at seksåringene får et godt heldagstilbud i heldags- skolen. Dennorske debatten har fremdeles tilsynelatende ikke fått med seg at vi i dag for lengst har fått en familiestruktur der praktisk talt alle kvinner er yrkesaktive.

første steg nr 3 | 2015 | 17