Første Steg nr. 3-2015

Drahoslava Šuková (24) er selv rom og født og oppvokst i romfolkbosetningen bak landsbyen. I og med at hun snakker romspråk og at de fleste barna kjenner henne fra før, har den pedagogiske assistenten noen andre forutsetninger enn barnehagelærerne for å nå fram til barn med særlige tilpasningsproblemer. Interne motsetninger mellom familier høyt og lavt på den sosiale rangstigen blant romfolk er en av utfordringene både barnehage og skole sliter med. Drahuška, som barna kaller henne, har en fot i begge leire; status gjennom jobb og egen inntekt og bakgrunn fra miljøet hvor de fattigste bor. Det gjør henne til en god «mekler».

Michal er fem og går i en blandet gruppe bestående av 14 «hvite» barn og fire romabarn. Hans mor, Lucia Starinská , synes denne fordelingen er ok, men er opptatt av at forskjellene i sosialt, hygienisk og motorisk ferdighetsnivå ikke bør være for for forskjellig når gruppene settes sammen.

overfor landets store etniskeminoritet. Satsing på barnehage- og grunnskole- utdanning er den viktigste pillaren i det politiske inkluderingsløftet. IHrabušice får derfor nå alle foreldre som ønsker det barnehageplass. Og til forskjell fra tidligere, da kommunen i til- legg til enmindre barnehagedel i skole- bygget drev en separat barnehage oppe i romfolkbosetningen, er barna nå samlet på ett sted. Med fire grupper i nybyg- get pluss én i selve skolebygningen, har barnehagen en kapasitet på tilsammen 90 plasser for barn i alderen to og et halvt til seks år, fordelt på fem grupper. Det betyr også at Adriana på seks kan tilbringe førskoleåret sammenmed barn fra landsbyen. – Jeg er veldig glad for dette tilbudet, sier Martela Brezinová mens datteren setter sekken sin inn i skapet. –Hun har fått nye venninner og leker både med hvite og med romabarn. Mens den andre førskolegruppa, som holder til i skolebygget, er etnisk blandet, består gruppa til Adriana riktignok bare av romabarn, men det er hyppig inter- aksjon mellom gruppene, både internt

i containerbygget og mellom førskole- gruppene. Den andre av de to gruppene på tre- til femåringer består bare av romabarn, mens sammensetningen i gruppa for de minste, i aldersspennet to og et halvt til fire år, er på sju romabarn og elleve ikke-roma. OPPGRADERING – Dette er jo en utrolig forbedring, sier Radoslava Flimerová mens de siste barna henger fra seg ute i gangen. Hun mener både integreringsmulighetene og containermodulbygget. –Barnehagen oppe i bosetningen var på alle måter en svært dårlig løsning, legger den 40 år gamle pedagogen til. Selv arbeidet hun i de nedslitte lokalene inntil i fjor sommer, og gleder seg stort over de nye hjelpemidlene hun sammen med kollegaDanica Flimerová og assis- tent Drahoslava Šuková har til rådighet i arbeidetmed å stimulere barnas sosiale, kognitive og motoriske evner. Oppholdsrommet til barnegruppa hennes strekker seg over to moduler, med en sitteseksjon, en åpen midtsek- sjon og et multimediehjørne med pro- 

visst nivå, sier hun omde fire romabarna i Michals gruppe på tre- til femåringer. «Greie forhold» kommer de færreste romabarna her i Hrabušice fra. Flertal- let av dem vokser opp under sosialt og økonomisk svært prekære kår, mange i den egne romfolkbosetningen på en høyde bak landsbyen. Men de som bor inne i selve landsbyen har som regel et noe bedre økonomisk og sosialt utgangspunkt. PÅSAMME STED Barnehagen i den lille kommunen på 3450 innbyggere, hvor om lag 1500 er roma, er ett av pilotprosjektene i den slo- vakiske regjeringens reformerte politikk

første steg nr 3 | 2015 | 25