Første Steg nr. 3-2015

Hver av de fire gruppene i den nye containerbarnehagen i Hrabušice har sitt eget sanitærrom. Romabarn fra de sosialt og økonomisk svakeste familiene har ikke vannklosett hjemme og er ukjent med tannpuss. Hygieneopplæring er derfor en viktig del av arbeidet til pedagogene.

Danica Flimerová er veteranen blant pedagogene i Hrabušice. 66-åringen, her i skolegården med containerbarnehagen i bakgrunnen sammen med en av guttene, begynte i jobben i 1968, og hun har fulgt flere generasjoner roma. At kommunistene bygget en egen barnehage ute i romfolkbosetningen bak landsbyen på begynnelsen av 1970-tallet, i stedet for å bygge ut den daværende barnehagen inne i landsbyen, mener hun var en stor feil. Det bidro til ytterligere ghettoisering og til at foreldrene, til dagens romabarn fikk et dårligere utgangspunkt for integrering. Gutten på bildet er seks år, og en av dem som gjennom den nye barnehagen vil ha et helt annet utgangspunkt før skolestart enn romabarn før ham.

jektor, musikkanlegg og et areal for frem- føringer. Samtidig er et stort lekesareal utendørs under planlegging. To grupper deler ett kjøkken, der barna får et varmt måltid til lunsj, og hver av gruppene har sitt eget sanitærrom. –Mange av rombarna har ikke vann- klosett hjemme, og de er helt ukjentmed tannpuss, sier Flimerová og visermed en håndbevegelse til de små koppene som står sirlig oppstilt. MYKERE START I fjor høst kjørte barnehagen en prøve- ordning for tre- til femåringene i roma- gruppa, der mødrene kunne bruke dusjen til å vaske barna og deretter skifte til egne skoleklær. – Det er noe vi gjerne vil videreføre, sier Flimerová om erfaringene fra en ordning somkomi stand etter en lengre tilnærmingsprosess overfor foreldrene. Ordningen minner for øvrig en del om motivasjonen bak «folkebad»-bevegel- sen i Norge på begynnelsen av forrige

århundre; Da som nå; én av forutset- ningene ikke bare for bedre helse, men også for sosial mobilitet, ligger åpenbart i bedre hygiene. Også sammensetningen av selve gruppa, som består av barn fra de sosi- alt og økonomisk mest marginaliserte familiene i bosetningen er et resultat av barnehagens tette foreldredialog: At disse barna, som kjenner hverandre fra før, får gå sammen det første året, gir en mykere start før de går over i en blandet barnegruppe. For somandre steder i Slo- vakia er det i Hrabušice tydelige sosiale skiller, ikke bare mellommajoritets- og minoritetsbefolkning, men også internt i rombefolkningen. INTERNDISKRIMINERING Veteranenblant pedagogene i Hrabušice, Danica Flimerová, har arbeidet i barne- hagen i 47 år og har sett hvordan rom- befolkningens sosiale dynamikk har endret seg. –Da jeg begynte å arbeider her, bodde

alle roma under svært spartanske kår, men det var ikke noe skille mellom høy og lav, sier hun. – Nå er det et stort problem. Etter omveltningene i 1989, som førte til at flertallet av romfolket også i Hrabušice ble varig arbeidsledige, lyktes det et antall roma å slå seg opp på for- retninger i Tsjekkia. De øvrige, det store flertallet, havnet i sosialt utenforskap og ble avhengige av staten. Det har skapt en ny integreringsterskel, mellomrombarn høyt og lavt på den «interne» rangstigen, som kan være vel så vrien å håndtere som den mellom de etnisk slovakiske barna og rombarna. – Barna til de rike ville ikke sitte sammen med barna til de fattige, sier kvinnen som snart går av med pensjon. Først etter mye «mekling» fra Drahuška , sombarna kaller assistenten i gruppa,DrahoslavaŠuková, kunneogsåde sosialt svakestefinneseg til rette. 24-årin- gen er selv fra romabosetningen og har jobbet sompedagogisk assistent i to år.

26 | første steg nr 3 | 2015