Første Steg nr. 3-2015

Radoslava Flimerová og noen av guttene i førskolegruppa med fire- til sjuåringer. Fargestifter, papir og andre formgivingsstimuli mangler i de fleste fattige romfolkhjem i Slovakia. Keitete barn med dårlig finmotorikk er konsekvensen. Samtidig er læringskurven bratt. Når alle rombarn i Hrabušice nå får muligheten til å gå tre år i barnehage før skolestart, vil de ha et svært mye bedre utgangspunkt.

Martela Brezinová og datteren Adriana . Sammen med seks søsken bor Adriana i romfolkbosetningen på en høyde bak landsbyen. Hun gikk to år i den gamle og falleferdige barnehagen der oppe før hun i september i fjor begynte i den splitter nye containerbarnehagen inne i landsbyen. Her treffer hun både etnisk slovakiske barn og romabarn fra ulik sosial bakgrunn. Dessuten er standarden i den nye barnehagen milevidt mye bedre enn i den gamle. Moren er veldig fornøyd med tilbudet: «Supert hus og supre lærere!»

MILLIARDSATSING Til nå deltar godt og vel 11 000 rombarn i barnehagealder i nystartede integra- sjonsprosjekter rundt omi landet. Disse tallene skal opp, lover Pollak. Midlene kommer i all hovedsak fraEUs regionale utviklingsfond, og det er ikke småtterier: I perioden 2014 til 2020 stiller EU 380 millioner euro, anslagsvis 3,1 mil- liarder norske kroner, til direkte disposi- sjon for integreringstiltak overfor roma i Slovakia. Romfolkets utenforskap er ifølge EU-kommisjonen «en avEuropas største sosialpolitiske utfordringer» Som det fremgår av den slovakiske «nasjonale reviderte handlingspla- nen for inkludering av romfolk», har utdanningsfeltet høyeste prioritet. Regjeringens viktigste enkeltmålset- ning er å oppnå «maksimal deltakelse i barnehage av barn i alderen tre til seks år fra sosialt marginaliserte miljøer». Petr Pollak vil derfor at erfaringene fra pilotprosjektene i Hrabušice og andre

siktig og utrettelig arbeid, er ordføren overbevist om. KORRIGERERFEILUTVIKLING Med pilotprosjektet i Hrabušice og en rekke andre satsinger staker Slovakia nå ut en ny kurs for omgangen med en minoritet som anslagsvis utgjør snaue 500 000mennesker eller drøye 9 prosent av befolkningen. Og det er på høy tid: En studie utført av FNsUtviklingsprogrami 2012 viste at 43 prosent av romaelevene i slovakiske skoler fikk undervisning i etnisk segre- gerte klasserom. I 2009, var 60 prosent av alle elever i slovakiske spesialskoler sosialt marginaliserte romabarn. I spe- sialklasser på regulære skoler utgjorde de hele 86 prosent. Feildiagnostikk, fordommer og «gammel vane» ligger til grunn for dette skrikende misforhol- det, mener Petr Pollak, den slovakiske regjeringens spesialutnevnte ombud for romaspørsmål.

steder raskest mulig skal forvandles til varige systemforandringer. –Vi tar sikte på å lovfeste obligatorisk barnehage fra tre års alder for barn fra sosialt marginaliserte miljøer, sier han i en pressemelding. Der lanseres også et lovforslag om obligatorisk heldags- skole for barn i denne kategorien, samt et enda mer omfattende reformforslag: obligatorisk 12-årig skolegang for alle: – Alle elever skal kunne oppnå noen kvalifikasjoner som står i forhold til evnene deres, sier spesialombudet videre. – Bare slik kan de stille forberedt til arbeidsmarkedet. Og det er ingen tvil om hvor Pollak mener startstedet og det viktigste grunn- laget for dette kvalifiseringsløpet ligger. I barnehagen.

28 | første steg nr 3 | 2015