Første Steg nr. 3-2015

Hun minnes feiring av Lucia-dagen og bursdager med selvlaget krone. Hun greier ikke å grave fram fra hukommel- sen et eneste negativt minne. – Jo! Det var et metallrekkverk på ei trapp. Det måtte jeg selvfølgelig slikke på om vinteren. Skikkelig vondt. Men ikke veldig originalt, ler Gro. LEDERTYPE Gro har vært kaptein på landslaget i håndball i mange år. Nå har hun sluttet på landslaget, men er kaptein på laget til Larvik Håndballklubb. –Var du litt kaptein i barnehagenogså? – Jeg kan ikke huske det selv, men mamma har fortalt at jeg var en leder- type i barnehagen. Jeg var snill og høflig med de små, og jeg hørte etter. Slik er jeg fortsatt. Jeg glemte aldri noe, og var flink til å innordne meg. Jeg ville klare ting selv. Ifølge mamma var retningslinjene hjemme og i barnehagen ganske like, og det gjorde det lett formeg, forteller Gro. Hun tror at personligheten hennes har vært stabil siden barnehagen. – Jeg er tilpasningsdyktig, og ganske var på andres kroppsspråk, følsom, tror jeg. Hvis jeg ser at det trengs styring, tar jeg gjerne grep. PORTEN –Når jeg lukker øynene, ser jeg to blide, trygge damer. Vi kalte dem for tanter den gang. Disse to skilte seg ut blant de voksne og het Guri og Siri. Minnet om porten i barnehagen bringer fram godfølelsen i magen, gode forventninger. Gro tror det var fordi mamma og pappa komfor å hente henne akkurat gjennom den porten. – Minnet om porten sitter fortsatt i hukommelsen. Når jeg henter sønnen min Mio (3,5 år), har det hendt at jeg har funnet ham i nærheten av porten. Da tenker jeg på min egen port, smiler Gro. Å få Mio sammen med kona Anja Hammerseng-Edin er det største Gro har opplevd. Gro tenkte fra starten at det var helt naturlig at han skulle gå i barnehage. Anja hadde helt andre erfaringer. Hun hadde aldri gått i barnehage, hadde

LYKKELIG BARNDOM: – Tida i barnehagen var veldig fin. Vi fikk utfolde oss, og jeg satte særlig pris på de store utearealene, sier Gro Hammerseng-Edin.

mor som jobba deltid og ei bestemor i nabohuset. Det ble til atMio begyntemed 50 pro- sent plass som ettåring. I dag har han plass fire dager i uka. UKOMPLISERT STARTFOR SØNNEN – Mio skled rett inn i barnehagen. Han var allerede så vant til å forholde seg til

mange mennesker, både besteforeldre, venner og gjennomhåndballen. Det var en stor fordel. Det var nok verre for oss å gå fra ham, enn det var for ham å se at vi gikk, sier Gro. BådeGro og Anja er håndballspillere på toppnivå. De har korte, men bein- harde arbeidsdager. – Mio kan bestemme seg for at han vil bli hjemme fra barnehagen en dag,

30 | første steg nr 3 | 2015