Første Steg nr. 3-2015

andres lek må gis særskilt oppfølging.» (Kunnskapsdepartementet 2006, s.26) Derfor er det særs viktig å vurdere sin egen praksis når et barn ikkemestrer det sosiale fellesskapet og de normene og reglene som hører til der. Er kvaliteten god nok for det enkelte barn? Hvordan kommer lover og retningslinjer til uttrykk i den enkelte barnehage? Drugli (2010) trekker frem sentrale faktorer somantall barn per voksen, gruppestør- relse og utdanningsnivået på personalet når vi prater omkvalitet. Det blir vanske- lig å sikre at hvert enkelt barn blir sett hvis det er stort fravær blant personalet. Det blir også vanskelig å oppdage barn som har manglende sosial kompetanse hvis det ikke er kvalifisert personale til stede somhar fagkunnskaper omdette. Dette påvirker kvaliteten i barnehagen som igjen vil påvirke barnets utvikling. Barn lærer av andres atferd og til- bakemeldinger de får fra andre barn og voksne. Bandura utviklet denne sosiale læringsteorien, også kaltmodell-læring (Aasen et al. 2009). Barna lærer også gjennom å se på andres atferd og reak- sjoner uten å være direkte involvert.

Hvis noen i personalet mangler et godt nok syn på hva barn er og trenger, og ikke er seg bevisst sin egen rolle og sin egen påvirkningskraft, kan dette virke negativt på barnegruppen og enkeltbarn. LEK I FOREBYGGENDEARBEID Det er viktig å være med barna i lek fra begynnelsen av, slik at eventuelle atferdsvansker forebygges. Da kan barna oppleve at demestrer det sosiale felles- skapet som er i rollelek, det påvirker selvfølelsen og egen identitetsutvikling. Hvis en kun observerer og vurderer på sidelinjen, er en kanskje i større grad avhengig av å koble inn andre systemer som for eksempel pedagogisk-psykolo- gisk tjeneste, helsestasjonen og/eller barnevernet. Det er større sannsynlighet for at vanskene vil eskalere etter hvert, enn at de vil gå over av seg selv (Ruud 2012) Gjennom leken kan vi se hva som interesserer barna. De leker det de er opptatt av, og dette kan de voksne spille videre på. Uavhengig av hva slags lek barna er i, sier det noe om barnas ferdigheter. Hvordan samhandler de

med hverandre og med voksne? Bruker barnet språket aktivt, hvordan er bar- nets kroppsspråk, klarer det å gå inn i en rolle? Klarer barnet å forholde seg til kontekster som er skapt av andre? For å fremme barnas sosiale kompetanse må man observere hva barnet mestrer i leken og i sosiale situasjoner. Deretter kan en gå inn å se hvilke ferdigheter barnet trenger for å bli mer kompetent (Lamer 1997). ROLLELEKSOMMETODE Rollelek har en stor plass i barnehagens hverdagsliv. Rolleleken overtar ganske tidlig for imitasjonsleken. Ved å bruke rollelek somen systematisk fremgangs- måte for å lære barn sosial kompetanse, kan rolleleken i seg selv bli sett på som en metode. Til å begynnemed vil rolleleken være svært enkel, men i løpet av årene (etter hvert som barna får mer sosial kompe- tanse) kan leken bli ganske kompleks. Det er en forutsetning at barna da blir veiledet underveis og får mulighet til å utvikle den (Sørensen et al. 2011). Rollelek er en grunnleggende arena 

Foto: fotolia.com/Africa Studio

første steg nr 3 | 2015 | 33