Første Steg nr. 3-2015

Barn lærer best gjennom lekfull kommunikasjon

Ut fra en ontologisk og epistemologisk forståelse av kroppen somuttrykk for mening, har forfatteren studert de voksne og de yngste barna gjennomderes kroppslige uttrykk i samlingsstunder.

konstruert fenomen, i én bestemt samfunnshistorisk og kulturell kon- tekst. En slik epistemologi er i trådmed postmoderne forskning der søken etter universell kunnskap og troen på det individuelle og unike er byttet ut med vektlegging av kunnskapens mangfold og kontekstavhengighet (Kvale&Brink- man 2009, s. 265). Metoden kalles fenomenologisk og bygger på Merleau-Pontys tenking om mennesker som kroppssubjekter , og om livsverdenen som grunnlag for våre umiddelbare erfaringer. Livsverdenen er der vi daglig lever våre liv. Det er der vi først lærte oss hva en skog, en eng eller en elv er.Med dettemenes den verdenen som er levende nærværende i vår per- sepsjon, og somer uoppløselig forbundet med et persiperende subjekt. Kroppens persepsjon handler om en meningsfull kroppslig erfart helhet, der de kropps- lige erfaringene er utgangspunktet for opplevelsene. Denne levende og levde og aktive kroppen i verden kallerMerleau- Ponty kroppssubjektet (Merleau-Ponty 1962, 1994). KOMMUNIKATIVHANDLING Jürgen Habermas’ teori om den kom- munikative handlingen er benyttet som teoretisk rammeverk for tolkning og forståelse av kommunikasjonen mel- lom voksne og barn. Habermas (1995) skriver at en kommunikativ handling er

vi skal skape en barnehage til beste for barna. Temaet for denne artikkelen er hvor- dan barnehagelærere og andre ansatte kan skape et miljø der de voksne har kunnskaper om hvor verdifulle krop- pens uttrykk er i møtet med de yngste barna. Jeg presenterer deler av funn og vurderinger fra egen mastergrads- studie. Ut fra videoobservasjoner fra samlingsstunder i barnehagen har jeg studert hvordan voksne kommuniserer verdier gjennom sine kroppslige uttrykk, og hvordan dette kan gi ulike vilkår for å skape mening i samlingsstunden for de yngste barna. I rapporten Alle teller mer (Østrem et al., 2009, s. 134) påpekes det at barn skapermening og innhold i sine erfarin- ger ut fra hvordan de voksne forholder seg til det barnet sier og gjør. Menings- dannelsen knyttes dermed til relasjonen mellom voksne og barn. KUNNSKAP SOMSOSIAL KONSTRUKSJON Min undersøkelse bygger på et viten- skapssyn somi stor grad ser på kunnskap som et sosialt

MARIANNEREE SÆRHEIM (marianne@tage.no) er pedagogisk leder i en barnehage. Denne artikkelen bygger på hennes mastergradsavhandling ved Universitetet i Stavanger i 2014 (privat foto).

Fra det øyeblikket de blir født, inngår barn i kommunikasjonenmed omverde- nen. De påvirkes av de menneskene de møter. Samtidig vet vi relativt lite omde yngste barnas hverdagsliv i barnehagen, og omhvordan de påvirkes utviklings- og livskvalitetsmessig der (Johansson & White 2011). Biesta (2011, s. 43) påpeker at dersom barnehagen og dens virksomhet ikke levendegjør spørsmål som pedagogik- kens hvorfor og hvor hen, risikerer vi at den styres av økonomiske mål og effek- tivitetstenkning, som om disse skulle være objektive og nødvendige pedago- giske idealer og redskaper. Utdanning er riktignok ikke et spørsmål om teknikk, men om verdier, og effektivitet er også en verdi. Derfor blir det viktig å synlig- gjøre utviklingen av språk og modeller somkan beskrive og forstå de «mykere» sidene av det pedagogiske arbeidet når

36 | første steg nr 3 | 2015