Første Steg nr. 3-2015

preget av likeverd, åpenhet, gjensidighet og felles forståelse. Slike kommunika- sjonshandlinger er av intersubjektiv karakter og har en forståelsesorientert tilnærming.Målet er å oppnå konsensus som etablerer et intersubjektivt sam- funnmed gjensidig forståelse, kunnskap og tillit (ibid). Nærhet til barns perspek- tiv, emosjonelt tilgjengelig, samt det å være «lekfull», er ifølge Emilson (2008) noen kjennetegn på en kommunikativ handling. Strategiske handlinger er sosiale og subjekt-objekt-orientert. De styres av intensjonen om å oppnå spesielle mål. Her utnytter man den andre i kommu- nikasjonen for egen måloppnåelse og fremgang. En slik kommunikasjons- handling kan skje både skjult og åpent, og vil føre til atmedmenneskene fremstå somobjekter (Habermas 1995). Funn fra Emilsons studie (2008) viser at kom- munikasjonshandlinger uttrykt på en strategisk og målstyrt måte i stor grad er preget av disiplinerende verdier som lydighet, selvstendighet og prestasjoner. Slik jeg forstår Habermas (1995), inngår barnehagen som en del av offentligheten, den styres av politiske avgjørelser og overordnete ramme- betingelser (lovgivning, budsjett). Slike samfunnsmessige forhold virker inn på møtene mellom mennesker (ibid). Ut fra dette formulerer Habermas den doble samfunnsteori, der han argumen- terer for nødvendigheten av å analysere samfunnet både fra et system- og et livs- verdensperspektiv for å forstå helheten. Undersøkelsen av hvordan de yngste barna kroppslig er til stede i samlings- stunden, vil kunne si noe omhvordan de opplever og sanser «verden», og videre hvordan de skaper mening. ETISKEOVERVEIELSER Min studie er en del av prosjektet Values education in Nordic preschool . De etiske retningslinjene for dette pro- sjektet bygger påNESH(=Dennasjonale forskningsetiske komité innenfor sam- funnsfag, humaniora, juss og teologi). Prosjektet er vurdert av NSD (= Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste), under iakttakelse av samtykke fra fors-

kningsdeltakerne samt av personvernet. De to videoobservasjonene som presenteres nedenfor, stammer fra 21 samlingsstunder. Det å velge to ulike eksempler fra materialet kan gi et inntrykk av en dikotomi, og en barne- hagehverdagmed samlingsstunder som enten «sort eller hvitt». Dette har ikke vært mitt anliggende. Intensjonen med

(2,5 år) som sitter rett ovenfor henne. «Vil du legge det blå helikopteret, hvor skal det hen?» Per tar tak i helikopteret, reiser seg litt opp for å nå framtil den blå ringen, og legger helikopteret oppi den. «Der ja, kjempebra», sierMette. Hun ser ikke på Permens hun sier dette, men har vridd hodet mot kassen for å finne frem en ny rekvisitt.

Foto: fotolia.com/Maruba

June ser på helikopteret som ligger i ringen like ved føttene hennes. Hun løfter det opp, og legger det i fanget sitt. Mette snur seg tilbake slik at ansiktet er rettet fremover mot madrassen der Per og de andre guttene sitter. I det hun gjør dette får hun øye på June. Hun griper helikopteret (raskt) ut fra fanget til June. Deretter setter hun det «raskt» tilbake igjen i den blå ringen (så det dunker høyt i gulvet). Samling med gitar: «Nå er det sam- lingsstund, ja nå er det samlingsstund, så hysj, hysj, hysj, vær stille som mus», synger og spiller Ine (som leder sam- 

å presentere to ulike observasjoner er å synliggjøre variasjoner i hvordan verdier som kommuniseres henger sammen med kroppens uttrykk. Samling med ringer: Mette (den voksne som leder samlingsstunden) har funnet fram noen like store sam- menleggbare plastringer i fargene rød, blå og gul somhun har brettet ut og lagt på gulvet, og en eskemed lekerekvisitter som har samme farger som ringene. June (1,3 år) sitter og ser på ringene på gulvet, og hun ser opp påMettes ansikt. Mette har funnet fram et helikopter fra kassen sin og har blikket rettet mot Per

første steg nr 3 | 2015 | 37