Første Steg nr. 3-2015

kritisk perspektiv på sin lederrolle gjennomhele utdanningen. Dette bidrar også til deres personlige kompetanse. FORPOSITIVT? I et kritisk perspektiv stiller vi oss litt undrende til den over- veiende positive inntrykket av ledelse i tegningene. I ramme- planen for BLUer hovedfokus på ledelse lagt til kunnskapsom- rådet Samarbeid, ledelse og utviklingsarbeid (LSU, KD 2012). VedHøgskolen i Bergen er dette kunnskapsområdet lagt til 6. semester. Som lærerutdanneremener vi at dette er altfor sent i utdanningen, selv om ledelse skal være et gjennomgående tema i hele utdanningen. Utfordringen blir å skape rom for ledelse i 1. og 2. studieår i konkurranse med andre temaer. Muntlig eksamen er kanskje denmest utfordrende og kre- vende eksamensformen vi har i FØU, og også i BLU. Muntlig eksamen krever at studentene leser pensum for forståelse, slik at de kan svare på problemstillinger innenfor pensumpå en selvstendig måte.

De kjenner på angsten gjennom sommerfuglene i magen. De våger å kjenne på angsten. Denne angsten er sunn, og gjennom å få kontakt med den, kan det bidra til utvikling av personlig kompetanse (Yalom2011). Vi kan si at muntlig eksamen er et vågestykke der studenten satser alt på et kort. Dette kan bidra til at de får «blackout». Vi må skille mellom studenter som har håndterbar angst, og de som trenger spesiell oppfølging. En av forfatterne har god erfaringmed å arbeidemed disse studentene gjennomdet såkalteTomas-prosjektet (UiB2014).Metoder somble brukt i dette arbeidet er hentet fra veiledningsmodellen Gestalt- veiledning (Birkeland og Carson 2013). Disse metodene kan med fordel brukes i eksamensforberedende arbeid. De kan også brukes av praksislærere i forberedelse av lederoppgaver i praksis. Å våge er en del av den personlige kompetansen (Skau, 2011). TEGNINGOGAKTUELLETEMAER Imaterialet vårt finner vi at studentene velger en positiv inn- fallsvinkel i tegningenemed ledelsesperspektiv, mens angsten kommer til syne i tegningene av eksamenssituasjonen. Det er i eksamenstegningene at studentene våger mest, og vi tolker det slik at disse tegningene i større grad bidrar til å utvikle personlig kompetanse. Hva er det da somgjør at tegningene knyttet til ledelse ikke utløser like stort vågestykke hos studentene? Det kan sees i lys av at studentene fikk denne oppgaven rett førmuntlig eksamen, og oppgaven med å tegne denne situasjonen berører mer, og dermed utløser mer følelser. I forlengelse av dette kunne vi kanskje ha forventet enmer kritisk innfallsvinkel i tegningermed ledelse somtema, hvis vi hadde gitt denne oppgaven i tilknytning til praksis og ledelse som tema. Konklusjonen vår blir da at tegning sommetode kan bidra til studentenes utvikling av personlig kompetanse, og dermed også profesjonsutviklende, men at innholdet i tegningen må knyttes til aktuelle temaer i praksisfeltet og i undervisningen. LITTERATUR Andreassen , I. H. og Carson, N. (2012). Utvikling av personlig kompetanse gjennom utdanning i veiledning. I: Bedre skole nr. 1-2012, s. 85-89. Birkeland , Å. & Carson, N. (2013). Veiledning for barnehagelærere. Oslo: Cappelen DammAkademisk Forlag. Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: KD. Kunnskapsdepartementet (2012). Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Oslo: KD. Ricoeur , Paul. (2001). Hva er en tekst?: å forstå og forklare (Vol. 1, pp. S. 59-80). Oslo: Spartacus. Skau , G. M. (2011). Gode fagfolk vokser. 4. utg. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Tveiten , S. (2014). Veiledning: mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget. UiB (2014). (http://www.sib.no/no/raadgivning/vare-kurstilbud/ eksamensangst-1 Yalom , I. D. & Solli, M. (2011). Eksistensiell psykoterapi. Oslo: Arneberg forlag.

Figur 4.

Se figur 3 og 4: En student har tegnet alle temaene kretsende somen sky over hodet sitt. En annen student sittermed de åtte konvoluttene foran seg og enmørk sky over hodet og exit-døren i det fjerne. En tegning viser en student utenfor eksamenslokalet der hunmed oppsperrede øyner repeterer for seg selv alle temaene. Tegningen viser en student som gruer seg veldig. En annen student har ikke tegnet seg selv, men et bordmed en høy stabel av bøker og en stor sommerfugl. Flere tegninger ermedmange spørsmålstegn og oppgitte blikk. SENSORERMEDHORN Alle tegningene viser en følelse av tilkortkommenhet. Senso- rene fremstår som store med horn og rynkede bryn, mens de selv framstår som små med sommerfugler i magen slik de to tegningene i figur 3 og 4 viser. Imøtetmed denne eksamensformen aktiveres den eksisten- sielle angsten for åmislykkes. Det kommer fremi tegningene.

første steg nr 3 | 2015 | 49