Første Steg nr. 3-2015

LEK, NATUR OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING

80 70 60 50 40 30 20 10 0 I prosent Voksnes involvering i kroppslig lek i forhold til lekens intensitet lavt moderat høyt

Tabell 2: Voksnes involvering i jenters og gutters kroppslige lek Utelekeplass Inne Natur Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Ingen kontakt 78% 73% 69% 64% 61% 48% Ikke kroppslig kontakt 17% 22% 14% 27% 32% 28% Kroppslig kontakt 5% 5% 17% 9% 7% 24% Sum: 100% 100% 100% 100% 100% 100% Tabell 2 viser at de voksnes involvering i jenters og gutters kroppslige lek er tilnærmet lik på utelekeplassen, men forskjel- lig inne og i natur. Inne skårer guttene vesentlig høyere enn jentene på «ikke kroppslig kontakt» – de fårmer oppmerksom- het (blikk, verbale ytringer, gester, smil, o.l). Vi vet ikke innholdet i denne kommunikasjonen, men hvis dette er positive tilbakemeldinger knyttet til guttenes atferd, kan dette handle omdet Andresen (1990) kaller dobbel standard ; jenter og gutter får forskjellig tilbakemeldinger på identisk lik atferd. Guttene får verbalt eller via kroppsspråk anerkjennelse for sin viltremåte å være på, mens jentene ikke får samme tilbakemeldinger. I Natur viser tabellen at jentene også får mye mindre «kroppslig kontakt» med voksne og i tillegg skårer høyere på «ingen kontakt». De voksne er altså mer direkte involvert i guttenes lek enn jentenes lek i natur. Hva er det somgjør dette? Som vi skrev i forrige artikkel (se Første steg nr. 2/2015 sidene 18–21) viser dataene at forskjellen mellom jentenes og guttenes aktivitetsnivå er omtrent lik i alle de tremiljøene, hvor guttene har et høyere aktivitetsnivå. Dette kan bety at gut- tene oppleves som«villere» enn jentene og derfor får spesiell oppmerksomhet, både for at de voksne skal ha kontroll og for å sikre at guttene ikke skader seg. Det er en vanlig oppfatning at gutter herjermer enn jenter. Siden jentene virker «roligere» kan de oppfattes sommer disiplinerte og derfor ikke trenger samme voksenoppfølging som guttene. En undersøkelse har vist at i 61 barnehager er det en almin- nelig oppfatning blant personalet at mannlige ansatte er mer aktive i barnas utelek enn kvinnelig ansatte (Emilsen ogKoch 2010). Dette mener både menn og kvinner i barnehagene. Dersom dette er tilfelle, og jenter i barnehagen identifiserer segmed de kvinnelige ansatte, kan dette være et perspektiv for å forklare hvorfor jentene har lavere intensitet i leken (Osnes og Skaug 2015) og dermed ikke får like mye oppmerksomhet som guttene.

Ingen kontakt Ikke kroppslig kontakt Kroppslig kontakt

Figur 2: Voksnes involvering i kroppslig lek i forhold til lekens intensitet.

Figur 2 viser at når voksne involverer seg i lek, øker intensite- ten i den kroppslig leken. Jo mer de involverer seg, jo høyere blir barnas aktivitetsnivå. Figur 2 viser at færre barn leker uten kontaktmed voksne når leken harmoderat eller høy intensitet. Våre resultater bekrefter funnene til Brownm. fl. (2009) om at barns aktivitetsnivå øker til moderat eller høyt intensitets- nivå når de voksne involverer seg i barns frilek på utelekeplas- sen. En dansk undersøkelse viser at måten voksne snakker til barna, hvilket engasjement de viser og at de sammen med barna tar initiativ til lek, har stor betydning for barnsmotiva- sjon og deltagelse for kroppslig lek (Bugge og Froberg 2015, Koch 2013). Dette kan vise at det er enmotivasjonsfaktor når voksne i vår undersøkelse, også er involvert gjennom «ikke kroppslig kontakt». Det sosiale lekemønsteret i kroppslig lek er kategorisert som leker alene , leker i jente- eller guttegrupper , og leker med jenter og gutter .

80 I prosent Sosialt lekemønster i ulike fysiske miljø Utelekeplass 60 40 30

Inne Natur

10 20

0

leker alene leker i jente- eller gu egrupper

leker med jenter og gu er

Figur 3. Sosialt lekemønster i ulike fysiske miljø.

Figur 3 viser at det mest typiske sosiale lekemønsteret i alle miljøene, er at den kroppslige leken foregår i rene jente- eller guttegrupper. I alle miljøene leker ca. en av tre barn alene. I naturen leker jenter og gutter oftere sammen enn inne og på utelekeplassen. Større variasjon i terreng og vegetasjon i naturen gir ofte flere handlingsmuligheter eller affordances (Gibson 1979) til lek og byr ikke på klare alternativer for hvilke lekeområder som passer for jenter og gutter.

52 | første steg nr 3 | 2015