Første Steg nr. 3-2015

LEK, NATUR OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING

sannsynlig er det flere forhold som er av betydning. Er det å leke med barn av motsatt kjønn en inspirasjon til å strekke seg for å prestere? Vi har tidligere referert til forskning som viser at gutter har høyere intensitet i den kroppslige leken enn jenter (Sallis et al 2000, Pate et al 2004, Tucker 2008, Osnes og Skaug 2015). Er det slik at det først og fremst er jentene som oppnår høyere aktivitetsnivå i leken når de lekermed guttene? OPPSUMMERINGOGANBEFALINGER Våre resultater viser at voksne er lite aktivt deltagende i barnas kroppslige lek. I Natur finner vi at voksne er mer involvert i kroppslig lek enn inne og på utelekeplassen. Mens de voksne involverer seg like mye i jenters og gutters kroppslige lek på utelekeplassen, finner vi forskjeller i voksnes involvering i jenters og gutters kroppslige lek inne og i naturen. Det er noe overraskende at de voksne ikke har tettere kon- taktmed de yngste, enn de eldste barna i kroppslig lek. Det ser ut til at aktive voksne fører til at barna lettere oppnårmoderat og høyt aktivitetsnivå i leken og dermed bidrar til å etterkomme helsemyndighetenes anbefalinger omhøyt til moderat aktivi- tetsnivå i kroppslig lek (Helsedirektoratet 2014). Det mest typiske sosiale lekemønster er at den kroppslige leken i alle fysiskemiljø foregår i rene jente- og guttegrupper. Et av tre barn leker alene; en større andel blant de yngste og like mange jenter som gutter. Vi finner sammenheng mellom sosialt lekemønster og den kroppslige lekens intensitet, som er høyest når barn leker sammen med andre. I naturen leker jenter og gutter oftere sammen, og dette synes å bidra til økt intensitet i den kroppslige leken. Hvilke praktiske konsekvenser kan denne kunnskapen lede til, forutsatt at vi ønskermer kroppslig lek i barnehagehverda- gen? Nærliggende tanker kan være at personalet revurderer når pauser og møter avvikles for å få flere aktivt deltagende voksne på utelekeplassen slik at de kan bruke utetida til å arbeide pedagogisk målrettet med kroppslig lek. Personalet bør diskutere om jenter og gutter får samme muligheter til kroppslig utfoldelse. Kanskje bør barnehagen inkludere gut- ter bevisst i organiserte lekegrupper? Det ser også ut til at de yngste barna bør følges tettere opp, spesielt på utelekeplassen. Mer tid i naturen vil også kunne bidra til mer kroppslig lek. LITTERATUR Andresen , R. (1990): Kjønn og kultur: En studie av voksnes deltagelse i barns kjønnssosialisering på grunnlag av observasjonsmateriale fra norske barnehager. IF-rapport 10. Avdeling for fritids -og kulturfag: Høgskolen i Finnmark. Barbu , S., Cabanes, G. og Le Maner-Idrissi, G. (2011): ”Boys and Girls on the Playground: Sex Differences in Social Development Are Not Stable across. Early Childhood. PLoS ONE 6(1):e16407. Bjørgen , K. (2012): Fysisk lek i barnehagens uterom. 5åringers erfaring med kroppslig fysisk lek i barnehagens uterom. Nordisk Barnehageforskning. 5(2), 1–15.

Brown , W.H., Pfeiffer, K.A., McIver, K.L., Dowda, M., Almeida, M.J. & Pate, R.R. (2006): Assessing preschool children`s Physical activity: The Observational System for recording Physical Activity in children-preschool version. Research Quarterly for Exercise & Sport, 77, 167-176. Bugge , A. og Froberg, K. (red.) (2015): Rapport for Forsøg med Læring i Bevægelse, Institut for Idræt og Biomekanik, Syddansk Universitet. Emilsen , K. og Bernhard, K. (2010): Men and women in outdoor play – changing the concepts of caring findings fromNorwegian and Austrian research projects, European Early Childhood Education Research Journal. Frumkin , H. (2003): Healthy places: Exploring the evidence. American Journal of Public Health 93, no.9: 1451-6. Gibson , J. (1979): The Ecological Approach to Visual Perception. Boston: HoughtonMifflin Company. Helsedirektoratet (2014):Anbefalingeromkosthold,ernæringogfysiskaktivitet. Koch , A. B. (2013): Børns perspektiver på trivsel. Aktivitet og underaktivitet i børnehaven Nordic Early Childhood Education Research Journal, Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, Vol.6, nr. 10, p. 1-23. Kunnskapsdepartementet (2011): Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Osnes ,H. og Skaug,H.N. (2015): Kroppslig lek, fysisk miljø og helse i barnehagen.Første Steg, 2/2015 Osnes , H., Skaug,H.N. og Kaarby,K.M.E. (2015): Kropp, bevegelse og helse i barnehagen. Oslo. Universitetsforlaget, 2. utgave. Wenger , E. (2004): Praksisfællesskaber. København: Hans Reitzels Forlag. Pate , R.R., Pfeiffer. K.A., Trost, G. S., Ziegler, P. og Dowda, M. (2004): Phusical Activity among children attendingpreeschools. Pediatrics, 114 1258-1263. Salis , J.F., Prochaska,J.J and Tayler, W.C. (2000): A review of correlates ofphysical activity of children and adolscents. Medicine & Science in Sports &Exercise. Vol 32. No 5, pp 963-975. Tucker , P. (2008). The physical activity levels of preschool-aged children: A systematic review. Early Childhood Research Quarterly 23, 547-558.

Ikkje gløym å søk på

Søknadsfrist 1. november 2015

kunst kultur senteret.no/barnehageprisen

54 | første steg nr 3 | 2015