Første Steg nr. 3-2015

vil si seg enig i. Dette gjør at vi som profesjonsutøvere stadig blir avkrevd svar på hvordan vi arbeider med barns læring. «Vi underviser», kunne vi enkelt ha svart. Men vi svarer ikke det, fordi begrepsinnholdet ikke harmonerermed vår praksis. HJELPEMEG Tilbake til hjelpekunsten «All sann hjelpekunst begynner med en ydmykelse. Hjelperenmå først og fremst ydmyke seg under den han vil hjelpe, og derved forstå at det å hjelpe ikke er å herske, men å tjene», sier Kierkegaard. Vi snakker altså her om en type ydmykelse som handler om å være bevisst egen posisjon. Åvære ydmyk overfor det den andre kan og vet i kraft å være seg selv. Hva kan vi så utlede pedagogisk av dette Kierkegaard- sitatet? Om vi for eksempel leker med begrepet hjelpekunst og erstatter dette begrepet med undervisning vil meningen endres: «All sann undervisning begynner med å ydmyke seg under den vi vil undervise og samtidig forstå at det å undervise ikke er det samme somå herske, men å tjene.»Dette kan endre den tradisjonelle forståelse av undervisning, og er en mer presis beskrivelse av barnehagelærerens arbeid. Ja, for alle læreres arbeid. INTERESSE – ÅVÆRE IMIDTEN Barnehagelærere har, slik vi kjenner dem, en beundringsverdig evne til å stå i midten av enhver situasjon, å vise inter-esse

(inter-esse er latin for å være imidten ). Vi vil og hevde at profe- sjonen ikke alltid er like gode på å beskrive hvor finmasket dette arbeidet er. Bildet av barna i halvsirkelen kan således være en metafor for det åmøte det enkelte barn i en barnegruppe, «der de er», for å si det med Kierkegaard. Hjelpe meg, hjelpe oss. Arbeid med barn i gruppe handler om å analysere enhver situasjon, og å ta en faglig og relasjonell vurdering på hvordan man bestmulig kan treffe alle barn «der de er». Et forslag ville være å samle barna og gi dem det samme samtidig, som i en samlingsstund. I noen situasjoner er dette en god løsning. I de fleste situasjoner vil barnehagelærere vurdere det dit hen at det finnes bedre løsninger. Det å være i midten – å vise interesse – er i seg selv et viktig pedagogisk prinsipp i all sann undervisning. «Hjelpe meg?» Utbryter Willi plutselig, midt under sangen omkua. Nå henger sokken i en tynn tråd og han kikker fortvilet på Ingeborg, barnehagelæreren. Ingeborg fortsetter å synge og setter seg på huk foran Willi. Hun begynner å rette på sokken hans og straks sangen er ferdig spør hun: Var det dette du trengte hjelp til? Willi nikker. LITTERATUR: Kierkegaard , S., Drachmann, A. B., Heiberg, J. L., & Lange, H. O. (1901). Samlede Verker: Bind 18. København: Gyldendal. Omhjelpekunsten Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der hvor han er og begynne der. Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst. For å kunne hjelpe en annenmå jeg forståmer enn ham, men dog først og fremst forstå det han forstår. Når jeg ikke gjør det, så hjelperminmerforståelse hamslett ikke. Vil jeg likevel gjøre min forståelse gjeldende, så er det fordi jeg er forfengelig og stolt, så jeg i stedet for å gavne ham egentlig vil beundres av ham. Men all sann hjelpekunst begynner med en ydmykelse. Hjelperenmå først og fremst ydmyke seg under den han vil hjelpe, og derved forstå at det å hjelpe ikke er å herske, men å tjene. At det å hjelpe ikke er å være den herskesyke, men den tålmodige. At det å hjelpe er villighet til inntil videre å finne seg i å ha urett og ikke å forstå, det den andre forstår. (Søren Kierkegaard, 1901. Vår oversettelse.)

Foto: fotolia.com/Halfpoint

første steg nr 3 | 2015 | 59