Første Steg nr. 3 -2016

TEMA UTELEK

Den magiske uteleken Barn som leker mye i naturenmestrer bevegelse bedre og er tryggere i leken, enn barn som ikke gjør det, viser ny forskning.

tekst STEINAR SUND frilansjournalist steinar@frilansjournalistssund.no

Dette er noen av resultatene til første- amanuensis Merete Lund Fasting ved Universitetet i Agder. Hun har doktor- grad om barns egenstyrte utelek, og jobber nåmed et forskningsprosjekt der hun forsøker å forstå barnehagebarns lek i naturområder. TOULIKEBARNEHAGER I prosjektarbeidet som Fasting har kalt kroppslig lek, tok hun utgangs- punkt i barns lek utendørs ved to ulike barnehager. I den ene barnehagen var det mye natur og løsmateriale som steiner, planker og pinner som barna brukte i leken. I den andre barnehagen var det mest asfalt og nesten ikke natur, men barna var ukentlig på tur til naturom- råder. Barna med tilgang til mye natur behersket, utforsket og utviklet disse områdene svært bra. Barna i denandrebarnehagen trengte tidpååbli trygge i naturen, ogdemåtteøve seg, slik at de behersket det utfordrende terrenget før leken kunne fange dem. – Når barnamestret det å bevege seg på lekestedene og er trygge observerte jeg at leken ofte trollbinder, forteller Fasting.

Barn som er mindre ute trenger tid på å bli trygge og må øve seg på å beherske terrenget før leken kan fange dem, viser forskningsprosjektet til Merete Lund Fasting. Foto: UiA

LEKMEDVANN Det aller mest frydefulle barna i begge barnehagene kunne leke med var vann, jord og sand. Barna lekte så lenge i en vannpytt at vannet ble til gjørme, som de nesten satte seg fast i når de gikk og hoppet her. Barna frydet seg over denne leken og var nærmest ekstatiske. –Dette er en veldig utfordrendemåte å leke på og veldig godmotorisk trening, påpeker hun. Fasting observerte at barna i begge barnehagene likte å lekte i natur med høydeforskjeller, ulikt type underlag og trær. – Barnas samspill med de fysiske og sosiale omgivelser synes ofte å trollbinde dem, slik at det blir en slags magi i den fysiske uteleken, fastslår hun. VIKTIGEERFARINGER Professor ved Norges idrettshøgskole, Kirsti Pedersen Gurholt, har forsøkt å fange opp hva som driver barna i lek i naturen. –Det er somombarnas nysgjerrighet ogmangfoldet i naturomgivelsene lokker

barna inn i stadig nye eventyr og i lek somhar åpent utfall, sier hun. Barna respon- derer med under- søkende bevegelser og stadige veksling- er mellom det som er prøvd og uprøvd. Høyskolelektor JosteinR. Sanderud

Professor Kirsti Pedersen Gurholt ved Norges idrettshøgskole. Foto: NIH

ved Høgskolen i Sogn og Fjordane som også har forsket på utelek, mener det er viktig for barn å leke fritt ute i naturen, fordi de kan gjøre seg grunnleggende erfaringer som vanskelig kan gjøres andre steder. – Ved å klatre i trær og leke i bekken

lærer barn stadig noe, som hvor høyt kan jeg klatre? for- teller han.

Høyskolelektor Jostein R. Sanderud.

18 | første steg nr 3 | 2016