Første Steg nr. 3 -2016

STUDENTBLIKK

Å være til stede Altfor ofte tar vi oss tid til å snakke sammen, mens barn sitter ved siden av og hyler – kanskje ordløst – omoppmerksomhet uten å få det. Er vi til stede i barnehagen?

HELGEPRAT I LUNSJEN Så; er vi til stede? Er vi tilgjengelige for barna hele den tiden de trenger det så sårt? Arbeidsdagen er lang folkens! Samtalen omforrige helg kan kanskje vente til pauserommet. Jeg prøver ikke å si at vi ikke skal snakke sammen, men i løpet den tiden vi ermed barna, såmå vi være der for dem. Altfor ofte tar vi oss tid til å snakke sammen, mens barn sitter ved siden av og hyler – kanskje ordløst – om oppmerksomhet uten å få det. Senere, når barnet prøver andre taktikker for å få oppmerksomhet, ja da kommer oppmerksomheten i over- flod. Her kunne vi fortsatt historien om Wilhelm, for etter Anitas halvhjertede responsmistet han fort interessen for sandslottet, og valgte å dytte Sakina så hun falt og slo seg. Da kom oppmerk- somheten. Negativ ja, men på enmåte positiv. Vi var til stede. En ting er hva barnet lærer av dette, men hva lærer vi, som voksne og ansatte? Forhåpentligvis noe om betydningen av å være til stede, ikke bare fysisk, men også mentalt. Vi må kunne se barnas initiativ og interes- ser, og jobbe videre ut ifra dette. Vi må kunne støtte barna i leken, for det er der, i samspillet barna imellom og med voksne, at det virkelige viktige og store skjer.

I sandkassen sitterWilhelm, 4 år.Wil- helm har bygget et stort sandslott, og selv om det kan se enkelt ut for noen, er det et mesterverk i hans øyne. Dette sandslottet skal nå som vinteren nær- mer seg huse insekter. For i et prosjekt de jobber med på avdelingen har Wil- helm lært at noen insekter sover fra høsten og helt til sommeren. Wilhelm roper på nærmeste voksne: «kom å se hva jeg har lagd!». Anita, som jobber på avdelingen til Wilhelm roper halv- begeistret tilbake: «oi, det var fint!», før hun snur seg tilbake mot en kollega og forteller videre om den nye bilen hun har kjøpt. I løpet av min korte tid på barne- hagefeltet er det én ting jeg har lagt

spesielt merke til. «Tilstedeværelse». Det er en stor andel barnehageansatte som snakker om tilstedeværelse som alfa omega, men kun enmindre andel somtilsynelatende har en utvidet for- ståelse for hva tilstedeværelse egentlig betyr. Det å evne å være helt og fullt til stede, er noe av det aller viktigste vi gjør i barnehagen. Men hva betyr det egentlig? LASEGRIVEMED I LEKEN Å virkelig VÆRE til stede; for meg betyr det å kunne la seg rive med i leken, og det å alltid ta hvert enkelt barn på alvor. Denne livsviktige leken vi alltid snakker om, men ikke alltid forstår. For å være til stedemå vi også forstå leken, og de forskjellige rollene den innehar. Hvorfor må et barn sitte på bakken, mens de andre kjører båt? Hvilken rolle har dette barnet? I leken skapes det meste, og ved å være der fra starten av kan du være med å skape en lek som utvikler seg over flere år. En lek som starter med en tegnerabling, noe du legger merke til fordi du er til stede. Du ser hvordan barna utvikler kunnskaper, holdnin- ger og verdier i leken, i samspill med andre. Du ser og bidrar til en lek som rett og slett er bælgøy! Alt dette ser du, fordi du er til stede.

SONDRE FJELDSETH 3. års barnehagelærerstudent ved Høgskolen i

Sørøst-Norge, Campus Drammen. Sondre.fjeldseth@student.hbv.no I hvert nummer inviterer vi en student til å skrive om et tema studenten brenner for.

Foto: ØyvindWilthil Høgmoen

første steg nr 3 | 2016 | 27