Første Steg nr. 3 -2016

 Det kan være mye læring i å være ute for de yngste barna, som å studere insekter sammen med en voksen. Vårt håp er at barna ikke bare er ute for å være ute, skriver artikkelforfatterne. Foto: Fotolia

da han, eller hun svarte. Ut ifra tidsangivelsen og aldersspen- net mener vi tallene kan forstås på ulike måter. Det kan tyde på at det er 2–3 åringene og godværsdagene pedagogene har hatt i tankene. FORNØYDEFORELDRE Prosjektet «Seaching for qualities» har også sendt spørre- skjema til foreldrene. Nærmere 3/4 av foreldrene er veldig fornøydmed tiden barna har til utelek. Slik dette spørsmålene er stilt gir det lite informasjon om hva de foreldrene som er delvis fornøyd har å utsette på tiden til utelek. Er det for lite eller for mye? Resultatene samsvarer med Søbstad (2004), somogså finner at foreldre er fornøydemedmye tid til utelek. Vi mener vårt landsdekkende materiale viser at både de pedagogiske lederne og foreldrene verdsetter å la barn være mye ute. Dataene er basert på selvrapportering, og metodisk er det en svakhet. Likevel mener vimaterialet kan si noe omet ideal, eller et ønske omå væremye ute. Et betimelig spørsmål kan være om dette er en kulturelt gitt verdi. UTELEK = FRILEK Vi mener å se en positivitet til samspillet mellom barna og miljøet ute i våre data. Råder det en tro om at erfaringene kommer til barna, og barna omsetter erfaringene til læring? Både Lysklett (2004) ogMoser ogMartinsen (2010) spør hva barna gjør når de ute. Både deres og vår erfaringmed utelek er at den i stor grad er frilek, og en fare er ifølgeMoser andMar- tinsen (2010) at «being outdoor in itselfmay not be a sufficient pedagogical value and provides learning and development in accordance with the national guidelines. For that reason, one should be careful that amajor focus on being outdoors does not become a kind of hidden curriculum. p. 469. HVAGJØRDEUTE? I Rammeplanen fra 2006 (KD 2006) fikk læring en sterkere plass enn tidligere. Et spørsmål kan være hvormye det tilret- telegges for lek og læring når barna tilbringer såmye tid ute? En tid vi vet blir kombinert med pauseavvikling, møter og frilek. Vi vet lite om hvordan de pedagogiske lederne tilrettelegger for lek og læring på lekeplassen. Våre data viser at de opple- ver å ha god kunnskap knyttet til rammeplanens fagområder kropp, bevegelse og helse og naturfag, selv uten noen formfor fordypning i emnene. Oppmot 90%av de pedagogiske lederne svarer at de svært ofte eller ganske ofte arbeidermed å gi barna erfaringer med varierte bevegelser ute, i naturen eller med å være i naturen. Når det derimot gjelder å legge til rette for aktiviteter som stimulerer til å oppdage og sette ord på feno-

mener i naturen faller andelen pedagogiske ledere som gjør dette drastisk sammenlignetmed å gi erfaringermed varierte bevegelser ute, i naturen eller med å være i naturen. Videre svarer de pedagogiske lederne at nok tid og personale er langt viktigere for å tilrettelegge for aktiviteter enn kunnskap og utstyr. Spørreskjema er somnevnt basert på selvrapportering somåpner for feilrapporteringer, men det er verdt åmerke seg forskjellen mellom de temaene som nevnes. GI ERFARINGELLERTILRETTELEGGE? Å gi barn erfaringer med kan oppfattes somdet samme somå ta barnamed ut og la utemiljøet gi barna erfaringene. Å legge til rette for noe krever nokmer fagkunnskap og aktiv planlegging fra den pedagogiske lederen. Da er det færre som gjør dette svært ofte. Vimener leken er en innfallsvinkel til læring, men da må barna gis mulighet til læring gjennom lek. Det krever en barnehagelærer som ser viktigheten av, og har en kunn- skapsbase stor nok til å drive barnas undring og utforskning i uteleken videre til potensiell læring. Steinnes (2014) stiller, på bakgrunn av arbeidsdelingen i barnehagen, mellomkvalifisert og ukvalifisert personale, spørsmål ombarnehagekulturen er dominert av «sunn fornuft» ogmer allmenne oppfatninger av oppdragelse fremfor barnehagelæreres formelle kvalifikasjo- ner (Steinnes, 2014). OVERRASKENDERESULTATER Vi var overrasket over hvor mye tid som ble rapportert som utetid for de yngste barna høst og vinter i denne undersøkelsen. Er det «sunn fornuft» å la barna være såmye ute?Det kan være mye læring i å være ute for de yngste barna, og vårt håp er at barna ikke bare er ute for å være ute. LITTERATUR Borge , A., Nordhagen R. Og Lie K. (2003). Children in the environment: Forest day-care centers Modern day care with historial antecedents. History of the family 8:605-618 Djuve , A.B. og Pettersen, H.C. (1998) Må de være ute om vinteren? Oppfatninger om barnehager i fem etniske grupper i Oslo. FAFO rapport 262. Oslo: Forskningsstiftelsen FAFO Kunnskapsdepartementet (2006). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver . Oslo: Kunnskapsdepartementet Moser , T og Martinsen, M. (2010). The outdoor environment in Norwegian kindergartens as a pedagogical space for toddler’s play, learning and development. European Early Childhood Education Research Journal Staude , T. (2015). Barndommens krypinn i fare http://www.nrk.no/kultur/ barneparkene-ma-vernes-1.12269235 lastet ned 24.2.2016 Søbstad , F. (2002). Jakten på kjennetegn ved den gode barnehagen. Første rapport fra prosjektet « den norske barnehagekvaliteten» Trondheim: DMMH publikasjonsserie nr 2- 2002 Steinnes , G. S. (2014). Common sense or professional qualifications? Division of labor in kindergartens. European Early Childhood Reseach Journal 22:4,478-495, DOI: 10.1080/1350293X.2014.947831

første steg nr 3 | 2016 | 39