Første Steg nr. 3 -2016

FAG OG FORSKNING

SERIE BARNEHAGENS VEI MOT UTDANNINGSSYSTEMET Del 3: Veien fremmot rammeplanen

Veien fremmot rammeplanen Bør barndommen være en forberedelse til det somventer barnet, eller en tid for frihet og lek? Det ble diskutert før barnehagene fikk sin egen rammeplan.

Målet var at barnehagene skulle synlig- gjøre og begrunne egne valg på en syste- matisk måte. Fokuset var rettet mot de ansattes aktivitet for ogmed barna. For at personalet skulle få bedre styringmed arbeidet, ble det også foreslått at man lokalt burde fastsette mål for virksom- heten i tre kategorier: Kunnskapsmål, holdningsmål og ferdighetsmål. KVALITETSOMFORBEREDELSE? I 1987 ble det også lagt frem en ny stor- tingsmelding, Barnehager mot år 2000 . Denne fremstår som et skifte i den nasjonalpolitiske diskusjonen ombarne- hagen. Ønsket var fortsatt å sikre høy utbyggingstakt, men det ble også advart mot at dette kunne gå på bekostning av kvaliteten. Kvalitetsbegrepet, som frem til dette tidspunktet hadde vært bortimot fraværende i barnehagesam- menheng, ble nå viet stor plass. Barnehagens betydning ble knyttet til både barn, familie, arbeidsliv, like- stilling og generell samfunnsøkonomi. Regjeringens linje var at alle barn hadde behov for barnehage. Begrunnelsen var å skape et godt og likeverdig startgrunn- lag, som forberedelse til et samfunn i rask forandring. BEHOVFORNASJONAL STYRING I meldingen ble det også foreslått at det skulle innføres en nasjonal plan for barnehagens mål og innhold. Det

ble påpekt at førskolelærerne og den gode pedagogiske tradisjonen inntil da hadde kompensert for mangelen av en slik plan, men at tiden nå var inne for å utvikle og intensivere det pedagogiske planleggingsarbeidet. Forslaget om en nasjonal plan ble støttet av sosialkomiteen sombehandlet meldingen, men de delte ikke regjerin- gens syn på barnehagen som kvalifise- ringsarena. Komiteen mente at mange barn kunne få et fullgodt startgrunnlag uten barnehageplass. Deres begrunnelse for barnehagen var fortsatt at den skulle være et sted der barn kunne være med jevnaldrende. BARNDOMMENS FRIHET I 1990 ble Barnehageutvalget, ledet av Unni Bleken, nedsatt for å utarbeide den nasjonale planen for barnehagen. Denne skulle danne grunnlag for den enkelte barnehages arbeid med mål, organise- ring, innhold ogmetode. Planforslagets generelle del åpnet med å fremheve og understreke barndommens egenverdi: «Småbarnsalderen er ikke en periode som kun dreier seg om å tilegne seg til- strekkelige kunnskaper og ferdigheter til å kunne ta del i de voksnes samfunn så raskt sommulig. Barndomer vekst ut fra sine egne forutsetninger. Barndom kan ikke forseres, den kan ikke tas igjen, den skal få ta sin tid». I tillegg ble det understreket at det «norske samfunn

JONKAUREL stipendiat Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo jon.kaurel@iped.uio.no

Det gikk 20 år fra barnehagen fikk sin egen lov, til rammeplanen ble en realitet. En gryende politisk interesse for kvalitet og systematikk preget denne perioden. Barnehageloven er uten tvil den første og viktigste milepælen i norsk barne- hages historie. Etter denne har også endringer av lovens forskrifter hatt stor betydning. Fremst blant disse er selvsagt rammeplanen, men allerede i 1984 kom den første forskriftsendringen somfor- midlet nasjonale krav til systematikk i barnehagens arbeid. KRAVETOMÅRSPLAN Fra 1984 skulle barnehagene utforme årsplaner for sin virksomhet. Et poli- tisk ønske om systematikk var dermed

formalisert. Først i 1987 ble det utar- beidet en nasjo- nal veileder for årsplanarbeidet.

Barnehagens rammeplan fra 1996 Foto: nb.no

40 | første steg nr 3 | 2016