Første Steg nr. 3 -2016

RAMMEPLANEN – ENREALITET Selv om Barnehageutvalget leverte sitt forslag i april 1992, skulle det ta flere år før rammeplanen ble innført. I 1994 la Barne- og familiedepartementet frem en omfattende lovproposisjon, der hovedspørsmålene dreide seg om rammeplanen og utdanningskravet til barnehagens personale. Det ble foreslått at ikke bare førskolelærere, men også allmennlærere og barnevernspedagoger, skulle godtas for stilling sompedagogisk leder. Dette vaktemotstand og flertallet i Stortinget vedtok å beholde kravet om førskolelærerutdanning. Når det gjaldt rammeplanen fikk utkastet bred støtte da dette var på høring, og 1. desember 1995 ble planen vedtatt med virkning fra 1. januar 1996. Barnehagens andre milepæl var nå en realitet. Den endelige planen ble i det store og hele likBarnehageutvalgets for- slag fra 1992. Noen endringer ble likevel gjort. Barne- og familiedepartementet fjernet blant annet setningen omat sam- funnet hittil hadde vernet ombarndom- men. Også forslaget om at skolen burde ta i bruk mer av barnehagens arbeids- måter forsvant. Samtidig fikk læring større plass, selv omdet også ble lagt til at en burde være «forsiktig med å legge vekt på formell læring og på tilegnelse av spesifikk kunnskap». Departementet understreket også at observasjonsarbei- det burde tilrettelegges slik at sensitiv informasjon ikke ble registrert. ØKTPOLITISK INTERESSE Omfanget av lovtekst, forskrifter, kom- mentarer og vedlegg, hadde fra 1975 til 1996 vokst fra omtrent 24 A5-sider til bortimot 200A4-sider. Dettemå kunne sies å være et tydelig uttrykk for en gry- ende politisk interesse for mer kontroll over, og styring med, den norske barne- hagens innhold og oppgaver, en politisk interesse somsiden den gang stadig har tiltatt både i omfang og styrke.

Barnehagene fikk sin første rammeplan for 20 år siden. Læring fikk større plass, etter diskusjoner om at lek, slik som her i en barnehage i Sogn og Fjordane i 1996, ikke er et pedagogisk virkemiddel, men et mål i seg selv. Foto:Terje Bendiksby, NTB scanpix

har hittil vernet om den tradisjonelle barndommen. Det vil si en barndommed en voksen tilgjengelig ogmed stor frihet for barnet til egen aktivitet». FRIHETELLERFORBEREDELSE? Barnehageutvalget fremhevet for øvrig at det var en dobbelthet i voksnes syn på barndom. På den ene siden idealet om en fri og selvstyrt periode, på den andre siden en periode somburde utnyt- tes bedre for forberedelse til senere. En lignende dobbelthet finnes i omtalen av leken, der det ble påpekt at leken både var lystbetont «fri flyt» og samtidig kunne virke forberedende til voksenli- vet. Forberedelsestanken kom også til syne i omtalen av det Barnehageutvalget kalte mål for barnas basiskompetanse. Hvilken grunnmur av basiskompetanser vil fremtidens voksne ha bruk for, var spørsmålet. «Hvilke krav vil framtids- samfunnet stille dagens barn overfor?» Ogsåmål for det faglige innholdet ble presentert. Det ble poengtert at barna måtte gis muligheter for å tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger somkunne gjøre dem«i stand til åmes- tre sin tilværelse og fylle de roller som

forventes av dem fra samfunnets side». De fem fagområdene som ble foreslått, skulle derimot ikke inneholde bestemte kunnskapsmål. UTDANNING, MEN IKKE SKOLE Barnehageutvalget hevdet at barne- hagen var en frivillig «del av det totale utdanningssystemet». Samtidig var det bemerkelsesverdig lite i planforslaget som pekte direkte til skolens arbeid. Bare innenfor fagområdet Språk, tekst og kommunikasjon ble det vist til skolens begynnerundervisning. Ut over dette så Barnehageutvalget snarere til skolens behov for å forandre seg, ved å ta i bruk mer av barnehagens arbeidsmetoder og metodiske prinsipper. Balansegangen mellom frihet og forberedelse var for øvrig et tilbakeven- dende tema i rammeplanutkastet, og når det gjaldt leken ble det understreket at et ensidig forberedelsesblikk på denne ikke var bra. «Dersom en bare ser lek som et pedagogisk virkemiddel for å fremme barnets utvikling, har enmistet det vesentlige poengetmed leken: Å leke er et mål i seg selv ».

Les del 4: Siste etappemot utdanningssystemet i Første steg nr. 4 2016.

første steg nr 3 | 2016 | 41