Første Steg nr. 3 -2016

funnet også barnehagen.Mens hvile tid- ligere var beskrevet i styringsdokumen- tene som en naturlig del av hverdagen, viste undersøkelsen at hvilestunden som metode, ikke lenger passer inn i barne- hagens hverdagsliv. Hvile må sees ut fra nye perspektiv. Barn har fremdeles behov for å hvile i løpet av en dag full av travelhet, men hvile har byttet plassmed andre aktiviteter i barnehagen. Under- søkelsen viser at hvilestunden til dels er erstattet med kortere pauser i form av rolige aktiviteter, som å se i bøker, leke med lego, perle, tegne eller sitte på et voksenfang. HVAANSES SOMVIKTIG? FNs barnekonvensjon understreker barns rett til hvile. Kunnskapsdeparte- mentet har det overordnede ansvaret for barnehagetilbudet i Norge, og gjennom forskriften om rammeplan gir departe- mentet retningslinjer for hva som skal være barnehagens verdigrunnlag, inn- hold og oppgaver. Rammeplanen (KD 2011) er altså premissleverandør for det som anses som viktig. (Tholin 2013). Historisk sett har hvile fått plass i styringsdokument for barnehagen som en viktig del av omsorgsarbeidet. Imid- lertid ble hvile nevnt bare to ganger da rammeplanen for barnehager ble innført i 2006. I den reviderte utgaven i 2011, var hvileomtalt kunéngang, ogdavardet ikke under kapittelet som omtaler begrepet omsorg, men under kapittelet omkropp, bevegelseoghelse.Dette indikererathvile taper terreng. FOKUS PÅDOKUMENTASJON Har det vært et bevisst valg å ta hvile bort fra styringsdokumenter? Resultatene i masterstudien viser at hvilestunden har forsvunnet fordi det er annet somkrever barnehagelærerens oppmerksomhet, mer enn at den er bevisst valgt bort. Det tyder nettopp på at hvilestunden for- svant etter at rammeplanen ble innført i 2006, da fokuset på læring og dokumen- tasjon økte. Riktignok får enkeltbarn i aldersgruppen 3–6 år til dels sove hvis de har behov for det i løpet av en bar- nehagedag. Men temaet om hvile vies liten eller ingen plass i barnehagen for

denne aldersgruppen. Det til tross for at barnehagelærerne hevder at barn har travle hverdager og behov for å hvile. FRAOMSORGTIL LÆRING Rammeplanen kritiseres for å omtale omsorg og lek i for liten grad siden foku- set i styringsdokumentet hevdes å være på helhetlig læring. Press, konkurranse og vektlegging av skoleprestasjoner er hindringer for å oppfylle barns rett til lek og hvile her i Norge (Kjørholt, Høstmæ- lingen, Kjørholt, Sandberg 2012). Tall fra Statistisk sentralbyrå (2014) viser at 92 prosent av alle barn i barnehagen har avtalt oppholdstid på 41 timer per uke. Det er flere timer i barnehagen per uke enn en arbeidsuke for voksne, som har pauser regulert gjennom lov- og avtaleverk.Min studie argumenterer for at endringene i samfunnet har skapt en forflytning av fokus fra omsorg til læring, og at globaliseringsprosessen har med- ført at visse fagområder fremheves som viktigere enn andre. TIDOGROFORUNDRING En rekke situasjoner i barnehagen kre- ver at barnehagelæreren ikke har fokus på at virksomheten skal kunne måles og dokumenteres. For å ta tilstrekke- lig hensyn til det enkelte barnet, er det nødvendig å ha nok tid til barns und- ring og filosofiske betraktninger i løpet av en dag. Det være seg den spontane eller tilrettelagte undringssamtalen. Det medfører en bestemt form for læring– med fravær av bestemte læringsmål. Slik læring krever rolig tempo, et nærvær og gjerne voksen-barn-relasjon som er preget av omsorg. (Amundsen 2013). Ved å legge til rette for slike dialoger og stunder, vil gevinsten være nødvendig ro og hvile–eller omvendt. Ro og hvile kan skape slike undringsfellesskap. Denne formen for læring krever tid, ro og til- stedeværelse av den voksne, og skaper nærværsbasert erfaringslæring. NEWPUBLICMANAGEMENT NewPublicManagement (NPM) er sam- lebetegnelsen for flere ulike prinsipper for omorganiserings- og fornyingspro- sesser i offentlig sektor siden 1990-tal-

let. Hva har så det med hvile å gjøre? Et hovedelement i NPM-tenkningen er at individualisme og valgfrihet vektlegges. Som et ledd i globaliseringsprosessen har det vært et ønske omeffektivisering og samtidig å bedre kvalitet og dokumen- tasjon. Kunnskapsløftet som reform er nært knyttet til kunnskapskrav fra den konkurranseorienterte økonomien. Den nyliberale økonomiske politikken er blitt institusjonalisert og globalisert ved etablering av overnasjonale insti- tusjoner som blant annet Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Årsaken er oppfatningen av at kunnskapsformidling i offentlig sektor gir konkurransefortrinn i et globalt perspektiv. Virkemidler knyttes til økonomi, og i skolen avgrensesmålbare kunnskaper til nasjonale prøver som indikator på måloppnåelse. I barnehagen innebærer det fokus på økt kunnskap og krav til dokumentasjon, (Karlsen2011). ØKTKRAVTILKONTROLL Omsorgsbegrepet har altså fått kon- kurranse i forhold til læringsbegrepet. Evalueringsrapporten Alle teller mer (Østrem, Tholin, Nordtømme, Jensen, Høgsnes, Bjar 2009) viser at dokumenta- sjonsarbeidet ble sett på somden største utfordringen da rammeplanen skulle implementeres i 2006. Det er knyttet usikkerhet til hva somfaktisk skal doku- menteres og hvordan. Oppfatningen av at barnehagen gjennom rammeplanen stilles overfor mange ulike, utydelige og motstridende krav, medfører at det velges dokumentasjonsmetoder somer egnet til å kartlegge det som er enkelt å måle, fremfor kritisk å reflektere over de valg man gjør (Østrem et al 2009). IKKETIDTILHVILE I Stortingsmelding 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen (KD2008) og den reviderte rammeplanen (KD 2011), ser vi hvordan den økte politiske interes- sen for læringsaktiviteter i barnehagen rettes mot såkalte skoleforberedende aktiviteter. Barnehagelærerne i studienhevder at de for detmeste ikke har tid til å hvile, for 

første steg nr 3 | 2016 | 43