Første Steg nr. 3 -2016

FAG OG FORSKNING

det er såmye somskal gjøres. Det har ikke vært et bevisst valg å fjerne hvilestunden, men i kampen ombarnas oppmerksom- het og krav omlæring og dokumentasjon av denne, har tid og rom for hvile tapt kampen. Det viser det seg altså at forsk- ningsdeltakerne i studien i stor grad velger å legge til rette for aktiviteter og læring somlar segmåle og dokumentere. PRAKTISKKLOKSKAP Taus kunnskap uttrykkes i handlinger. Vi kan ikke alltid sette ord på hva vi kan, men vi kan vise det i praksis. I tillegg til teoretisk kunnskap, har barnehage- lærerne praktisk kunnskap (Molander ogTerum2008)– også kalt praktisk klok- skap, eller det forskningsdeltakerne kal- ler «magefølelse». Men er det tilstrek- kelig når vi trenger å argumentere for tid og ro til bare å være og hvile overfor ulike instanser? Studien gir uttrykk for en opplevelse av et presset skjønn i form av krav om dokumentasjon av virksomheten. Det er en utfordring fordi store deler av barne- hagehverdagen dreier seg omomsorg og oppgaver somikke lar seg dokumentere. Stort fokus påmålbar læring innebærer tap av viktige perspektiv på helhetlig læring. ETDILEMMA Forskningsdeltakeren i studien viser at mange foreldre er skeptiske til at barna skal sove på dagen i barnehagen, fordi de ikke sovner i tide på kvelden. Foreldre har egne gjøremål og ønske om blant annet voksentid, og det er et argument som brukes for at barnas eventuelle behov for søvnpå dagen ikke skal imøte- kommes. Barnehagelærerne i studien beskriver slitne barn som trenger hvile, enpust i bakken. De er opptatt av dilem- maet mellom å ivareta barnas individu- elle behov og tilfredsstille foreldrenes brukermedvirkning, i tillegg til krav om dokumentasjon. Barnehagelærerprofe- sjonens autonomi synes svekket, fordi det er mange som har meninger om virksomheten.

LITTERATUR Amundsen , H.M. (2013). Barns undring. Bergen: Fagbokforlaget. Amundsen , H.M. (2011). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen . Oslo: Universitetsforlaget. Barne- og familiedepartementet (2003). FNs konvensjon om barns rettigheter av 20. November 1989. Gadamer , H.G (2010). Sannhet og metode. Grunntrekk i en filosofisk hermeneutikk. Oslo: Pax forlag A/S. Hansen , F.T. (2010). At stå i det åbne. Dannelse gjennem filosofisk undren og nærvær. København: Hans Reizels forlag. Hildebrandt , S. (lastet ned 26.08.14) http:// bornslivskundskab.dk/om-foreningen. Kjørholt , A.T (2012), Høstmælingen, K., Kjørholt, E.S., Sandberg, K. (red.). Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge. Oslo: Universitetsforlaget. Karlsen , G.E. (2011). Utdanning, styring og marked. Norsk utdanningspolitikk i et internasjonalt perspektiv. Oslo: Univeristetsforlaget. Korsvold , T. (2008). Barn og barndom i velferdsstatens småbarnspolitikk: en sammenlignende studie av Norge, Sverige og Tyskland 1945 -2000 . Oslo: Universitetsforlaget. Kroese , A.J. (2005). Oppnå mer med mindre stress. En bok om oppmerksomhetstrening . Oslo; Hegnar Media as. Kunnskapsdepartementet (2006 og 2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet (2009). Stortingsmelding nr. 41 (2008-2009). Kvalitet i barnehagen . Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lillemyr , O.F. (2011). Lek opplevelse læring i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. Molander , A. & Terum, L.A.(red.) (2008). Profesjonsstudier 2. Oslo: Universitetsforlaget. Statistisk sentralbyrå (2014, 5 5). http://www.ssb. no/barnehager/ Steinsholt , K. (2013). Chronos og kairos, Første steg. NR 3, (s 22.23) Sælebakke , A.(2013). Oppmerksomt nærvær for barn og unge. Øvelseshefte og nøkler til å gjennomføre for voksne som arbeider med barn og unge. Oslo: NFON-RBUP-Extrastiftelsen prosjekt Stressmestring i skolen ved Brandsæg A.G. Tolle , E. (2003). Stillhetens stemme. Oslo: Lille måne. Tholin , K.R. (2013). Omsorg i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Østrem , S. Bjar, H. Føsker, F.R. mfl. (2009). Alle teller mer. En evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ble innført, brukt og erfart. Rapport nr. 1, 2009. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold.

BØRVIES STØRREPLASS I dag er det ingen selvfølge at barna skal få hvile til tross for at barnehagelærerne ser at barna har behov for det. Profe- sjonens rolle er imidlertid å fortolke barnas individuelle behov, og også å ivareta egne arbeidsoppgaver overfor foreldre og arbeidsgiver. Rammeplanen er styringsdokumentet som legger førin- gene for utøvelse av skjønn. Det legger dermed viktige føringer for vilkårene for hvile. Hvile står bare så vidt nevnt i rammeplanen (2011). Barnehagelærerne ser barnas behov for hvile, men trenger retningslinjer for å prioritere det. Det tyder på at hvile bør vies større plass i rammeplanen. HVILE, IKKE SOVE Endringene i dagens samfunn innebærer i større grad å ta hensyn til individuelle behov for omsorg. Foreldrenes og barns ønsker og behov tilsier atman i en del til- fellermå skillemellomå sove og å hvile. Det vil si, det er mulig å imøtekomme barns behov for pauser ved å hvile uten å sove? Kanskje bør barnehagelærerne se mot annen vitenskap for å øke den teoretiske kunnskapen om hvile? Økt teoretisk innsikt vil medføre mer fokus på temaet og hjelpe til ytterligere argumentasjon overfor flere instanser. Barnehagelærerne trenger å øke bevisst- heten om barns behov for hvile, for å kunne begrunne hvorfor det er viktig.

Artikkelen er basert på hennes mastergrad fra DMMH/NTNU: «Hvilestunden. Ja, hvor ble det av den? En kvalitativ studie av hvordan barnehagelærere opplever vilkårene for hvile i barnehagen for barn mellom 3 og 6 år».

44 | første steg nr 3 | 2016