Første Steg nr. 3 -2016

DEBATT

En venn kan ikke være perfekt

Vi må anerkjenne barns vennskap, fordi vennskap åpner opp verden.

alltid bærer i seg en mulighet for å bli såret betyr ikke at sorgen finnes somen strukturell mulighet. Snarere fremstår muligheten for sorgen og såret som vennskapets nødvendig betingelse. I en artikkel om vennskap blant de yngste barna i barnehagen skriver Anne Greve om at barn av og til blir «skilt fra sine venner» (Greve, 2009, s. 91). Grunnene kan være så prosaiske som organisa- toriske endringer, eller at barna må bytte avdeling på grunn av alder. Greve antyder at voksne i barnehagen lar barn bli skilt fra sine venner, fordi vi voksne ikke i tilstrekkelige grad anerkjenner betydningen av barns vennskap med hverandre. Hun poengterer derfor at vennskap faktisk betyr mye for barn, og at det også for dem er smertefullt å miste en venn. For Greve innebærer dette at barnehagelærerne må støtte barna «i deres bestrebelser for å bygge opp og bevare vennskapsrelasjoner i sin hverdag» (Greve, 2009, s. 91). På et nivå er det lett å være enig med Greve: vi må anerkjenne barns vennskap og ikke bryte demopp unødvendig. Samtidig er denne muligheten for at vennskapet gir deg et sår og at dumå sørge over at vennen din er borte konstituerende for selve venn- skapets struktur og opplevelsesdimen- sjon. Sorgens smertefulle innsikt har, ifølge Derrida, a priori trengt seg inn i og hjemsøker ethvert vennskap (Derrida

1997, s. 14). Uten denne mulige sorgen ville ikke vennskap og vennskapshand- linger springemot ossmed en slik veldig energi. VIMÅELSKEFREMTIDEN Dette kankanskje synes somen fremmed måte å tenke vennskap på. En grunn til det kan være at den henger nært sammen med Derridas måte å tenke tid på, hans temporaliseringslogikk. I boken De la grammatologie skriver Derrida at frem- tiden kun kan forventes i form av abso- lutt fare. Fremtiden er noe monstrøst som bryter absolutt med all normalitet (Derrida, 1967, s. 14). Samtidig under- streker han at vi må elske fremtiden. Det er derfor det som skal komme – det som er i kjømda, i emning – har en så særegen plass i hans tenkning. Vennskap kan bare skje når det springer ut av og er såret av en fremtid som fortsatt er i emning. Det vil si at det såret man kan få av å kunne bli skilt fra en annen er en nødvendig betingelse for å kalle noe vennskap. Uten dennemuligheten for å bli såret vil vi, ifølgeDerrida, være nokså likegyldige ovenfor den andre, og vårt forhold vil bære preg av bekjentskap og ikke vennskap. Vennskap bærer slik for- stått preg av å være noe traumatisk.Med andre ord trenger ikke barn i barnehagen faktisk å bli skilt fra sine venner – for eksempel fordi de flyttes til storebarns-

EINAR SUNDSDAL førsteamanuensis i pedagogikk ved fakultet for lærer- og tolkeutdanning, NTNU einar.sundsdal@hist.no

Vennskap har alltid vært et sentralt barnehagepedagogisk tema. De siste årene har det også vært en økende forsk- ningsmessig interesse for vennskap. Interessen spenner vidt og gjør seg gjel- dende innenfor en rekke ulike fagfelt. I dette essayet skal det handle om venn- skap slik det er beskrevet av den franske filosofen JacquesDerrida (1930 – 2004). I filosofien har det vært vanlig å tenke på vennskap ut framodell basert på lik- het, gjensidighet og identifikasjon – som en sjel i to kropper for å låneAristoteles’ kjente formulering. I dette essayet vil jeg skildre vennskap fra et litt annet perspektiv med vekt på det vi kan kalle eksistensielle erfaringer og grenseerfar- inger. Det vil handle om vennskap som brytes opp, ombarns liksomvenner, om vennskap i lek. Påstanden er at vennskap ikke er en kompetanse, men at gjennom vennskap med andre åpnes barnas ver- den opp. Sagt annerledes: i vennskap åpnes andre mulige verdener opp. SORGOGVENNSKAP For Derrida er vennskap ubønnhør- lig forbundet med sorg. At vennskap

66 | første steg nr 3 | 2016