Første Steg nr. 3 -2016

Vennskap ikke er en kompetanse, men gjennom vennskap med andre åpnes barnas verden opp, skriver artikkelforfatteren. Foto: Fotolia.com

avdelingen – for å oppleve eller føle sorg. Det er ikke uvanlig at barn har sterke sorgreaksjoner utløst av tanken på at de en gang i fremtiden ikke lenger skal være på samme avdeling som en venn. Jeg kan selv huske at jeg vegretmegmot å få såkalte sommerferievenner på hytta, nettopp fordi jeg forutså sorgen somville komme på slutten av ferien når vimåtte dra hjem, og vennskapet måtte brytes opp. Således kan vi si at det såret som alltid er i emning bekrefter vennskapet. LIKSOMVENNER Hva eller hvemkan vi være vennermed? IfølgeDerridamå den vi skal inngå venn- skapsrelasjoner med være dødelig . Vi kan ikke være vennermed noe udødelig. Åhevde atman bare kan være vennmed andre dødelige kan synes forhastet når vi tenker på barns vennskap. Vi vet både

fra egne erfaringer og fra forskning hvor viktig det ermed det somnoe uriktig kal- les liksomvenner (Taylor, 2001; Taylor og Mottweiler, 2008). Vi vet også at vennene barn forestiller seg er langt fra bare på liksom. Det samme gjelder bam- ser eller andre kosedyr. Slik jeg tolker Derrida vil han ikke avvise at barn kan utvikle vennskap med en bamse, eller med en liksomvenn med henvisning til at de ikke er dødelige. For de aller fleste barn vil deres liksomvenner dø, i betyd- ningen «forsvinne bort fra barnas sjel nesten uten å legge igjen spor» sompsy- kologiprofessor Alison Gopnik skriver (2010, s. 52). Selv omnoen beholder sine liksomvenner langt ut over barndom- men: – kunstneren Frida Kahlo malte liksomvennen sin inn i sine selvportrett, og musikeren Kurt Cobain adresserte sitt avskjedsbrev til sin liksomvenn

Bodha – er det rimelig å si at barns lik- somvenner for de fleste er skapninger som mer eller mindre udramatisk blir borte (Gopnik, 2010). VENNER I EGENVERDEN Når Derrida minner oss på at vennska- pet ikke bare er betinget av muligheten for å bli såret, men også av at vi og våre venner kan dø, er dettemed på å utdype forståelsen for at i vennskap er enhver annen et unikt levende vesen. Den sven- ske filosofen Martin Hägglund skriver at den andre åpner opp en verden for oss og at denne verdenen har en unik opprinnelse og følelse for den som opplever den (Hägglund, 2008, s. 110). Det vil si at det er bare sammenmed en bestemt venn – og i den verdenen som hun åpner opp – vi kan gjøre eller har tilgang til noen bestemte erfaringer,



første steg nr 3 | 2016 | 67