Første Steg nr. 3 -2016
STYRERBLIKK
Før du kan begynne å løpe, må du lære deg å gå For å skape en barnehage somer til barnas beste bør regjeringen lytte til forskere og fagfolk før de setter i verk nye tiltak.
Jeg har ikke tall på hvormange ganger jeg har fått en idé, som jeg i farta anser somkjempesmart, men somviser seg å være ørlite grann forhastet når den uttales høyt eller omsettes i en hand- ling. Av erfaring har jeg derfor funnet ut at det sjelden er dumt å tenke seg grundig om før noe helt nytt settes i verk. Gjerne i samråd med andre. Som ansvarlig for 80 barnehage- barn, må jeg sørge for at de får trygge rammer som fremmer god utvikling på alle områder. Hvis vi ser dette i et større perspektiv, så mener jeg personlig at det gang på gang tas beslutninger for barnehagesektoren, som oppleves forhastede, eller som virker lite gjennomtenkte. Og dette
gjøres på et mye høyere nivå enn jeg befinnermeg på, samtidig somdet får konsekvenser for så uendelig mange flere enn «mine» 80 barn. ULOGISKEFAKTORER Hvor logisk er det for eksempel at antall innbyggere med høyere utdan- nelse er en faktor for hvor store til- skuddkommunene får til barnehager? Jo lavere andel personer med høyere utdannelse i kommunen, jo dårligere tilskudd. Det bidrar i hvert fall ikke til åutjevne sosiale forskjeller. Eller hvor heldig er det at penger til finansiering av barnehagetilbudet inngår i ram- metilskuddet til kommunene, og at det dermeder kommunene selv somvedtar hvormye de skal bruke på barnehager i kommunebudsjettet? Er det bare jeg somsyns at det er i overkant naivt å tro at kommunermedvidt forskjelligeøko- nomiske forutsetninger vil prioritere barnehagesektoren helt likt? STARTER I FEIL ENDE Det siste eksemplet jeg har lyst til å dra fram er Stortingsmelding 19, Tid for lek og læring. Bedre innhold i barne- hagen . Jeg er absolutt ikkemotstander av at det stilles krav til barnehagen og at det ønskes høyere kvalitet (hva nå enn kvalitet defineres som), snarere tvert imot, men for meg starter det i
feil ende. Når det stadig stilles større krav til kompetanse og arbeidet som skal utføres, og det er et uttalt ønske om å heve hele sektoren, må det ligge noen grunnforutsetninger i bunnen. For meg er det rimelig innlysende at alle barnehager burde stille med samme forutsetninger, sånn at samt- lige barn i utgangspunktet er sikret et like godt tilbud hvor enn de vokser opp. Da må det gjøres noe med finan- sieringsmodellen, og detmå fastsettes en bemanningslov. Hvorfor det ikke finnes en lov med et absolutt krav til antall barn per ansatt er for meg en gåte, uten at jeg skal spekulere noe mer om det her. LYTTTIL EKSPERTISEN Poenget mitt er at jeg skulle ønske beslutningstakerne kunne begynne å lytte til ekspertisen i barnehagesekto- ren, i stedet for å trumfe gjennomegne ideer, tuftet på snever ellermangelfull forskning og hva økonomer tenker er best. Det elementære er nødt til å være på plass før ambisiøse planer og krav omsettes i handlinger: før du kan begynne å løpe må du lære deg å gå. Akkurat som jeg noen ganger bør tenke meg grundig om å søke råd hos andre før jeg setter i verk noe nytt, bør også regjeringen gjøre det samme. For å skape en helhetlig barnehagesektor som er til barnets beste, er jeg ikke i tvil omat det er lurt å lytte til et bredt spekter av forskere og fagfolk først.
ROYNEK. BERGET Daglig leder i Smedhusåsen Barnehage SA royne@smedhusaasen.no
I hvert nummer inviterer vi en barnehagestyrer til å skrive om et tema styreren brenner for.
Foto: Gunn M. Refsnes
første steg nr 3 | 2016 | 71
Made with FlippingBook