Første Steg nr. 4-2014

Interiør fra en barnehage på Kalvskinnet i Trondheim i 1958 (foto/copyright: Schrøder/ Sverresborg Folkemuseum).

en utvidelse og økning av utdanningens volum. PEDAGOGTETTHETEN: ET SPØRSMÅLOMPRIORITET? Første gang jeg skrev om barnehager i et fagtidsskrift, i 1989, avsluttet jeg med denne setningen: ‘Det er fortsatt mye dunkelt som trenger å bli lyst opp når det gjelder barnehagens historie i Norge.’ 4 Den lave pedagogbemanningen og utdanningens lengde er bare ett av flere temaer. Hvis vi likevel velger et lengre tidsperspektiv fra da de første statistiske opplysningene om perso- nalet ble innhentet, er det fortsatt den konstante lave pedagogikkbemanningen somblir denmest sentrale utfordringen i de kommende årene. Her somi andre sammenhenger er det nødvendig å stille spørsmål ved hva og hvemsom legger premissene, selv omde ikke er blitt utdypet. Lønn for barnehage- lærere, og hvorfor så mange slutter, er også et tema. Detmanglermellom4000 og 5000 utdannede barnehagelærere, et forhold som ikke bare skyldes mangel på utdannede pedagoger, men at barne- hagelærere går over i andre, og oftest bedre betalte stillinger. Innføring av bemanningsnorm og pedagognorm er beregnet å koste 1,7 milliarder kroner, et beløp som vil ligge under hva det vil koste å innføre to barnehageopptak i året. Det haster med å få på plass en pedagognorm og en bemanningsnorm, det vil si en lov- bestemtminimumsgrense for tettheten av pedagogisk utdannede i barnehagen, og et maksimum antall barn for hver barnehageansatt.

er sammenlignetmed grunnskolelærer- utdanningen også svært begrenset. Utfordringene står med andre ord i kø, men bare et moment, et historisk blikk på selv utdanningen, skal kort berøres her. Pedagogikkfaget skal blant annet ivareta en gjennomgående profesjonsfaglige og vitenskapelig plattform. Videre skal pedagogikk spesielt bidra til student- ens danningsprosess, personlig vekst og utvikling, analytiske ferdigheter, integrering av teori og praksis, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og etisk reflek- sjon. Av flere grunner, som flere ambi- sjoner for utdanningen, har det oppstått trengsel i utdanningen. Igjen har historien skapt forutsetnin- ger her: Barnehagelærerutdanningens lengde er ikke blitt endret siden 1974. Førskolelærerutdanningen, i likhetmed annen lærerutdanning, ble gjort treårig dette året. 3 Og barnehagelærerutdan- ningen fortsetter somtreårig utdanning også 40 år senere. Grunnskolelærerut- danningen er fireårig, med planer om å gjøre den til et femårig masterstudium. Samfunnet i dag er imidlertid betyde- STOREENDRINGER SIDEN 1970-TALLET

lig endret siden 1970-årene. Barnehagen har endret segmed like høy endringstakt. Barnehagen skal i dag omfatte alle barn i førskolealder, vi har full barnehagedek- ning, de yngste barna går også i barne- hagen. Både barnehagens organisering, barnegruppas sammensetning, og andre kompleks og sammensatt forhold tilsier også her endringer. For at barnehagen skal oppfylle sitt samfunnsmandat stil- les det store krav til den enkelte barne- hagelærer, som utdanningen skal gjøre han og hun i stand til å oppfylle. Hva kan gjøres videre i forhold til trengselen som har oppstått? Ved flere utdanningssteder for barnehagelærer- utdanning bygges det i dag opp nye og egne masterprogrammer, ved siden av de tradisjonelle. Vi finner også her nye ansatser. Det trengs nye ambisjoner for barnehagelærerutdanningen for å kunne ivareta barnehagens samfunnsmandat, slik at alle barnehagelærere på sikt, i lik- het med andre, også får mulighet til å gå videre fra bachelor til master. Dette er i tråd med hvordan kunnskapsløpet i utdanningssamfunnet mer generelt er bygd opp for dagens studenter. Nye ambisjoner for barnehagen og barne- hagelærerutdanningen, ambisjoner som ivaretar samfunnsmandatet i form av forskningsbasert kunnskap, er nødven- dig for å unngå ytterligere trengsel, med

4 Tora Korsvold (1989): ‘ Pleiemoder- Tante- Før- skolelærer’. Noen trekk ved rollen til barnehage- lærerinnene i 1950 og 60-årene. OMEP-Nytt, s. 16-32.

3 Lov om lærarutdanning av 8. juni 1973 nr 49.

første steg nr 4 | 2014 | 23