Første Steg nr. 4-2014

de nordiske land roses for av OECD, er en devaluering av barnehagelærerens pedagogiske skjønn. AKTUELLDANSKFORSKNING Pedagogenes 14 fagforening i Danmark, Børne- og Ungdomspædagogernes Landsforbund, BUPL, har synliggjort sitt behov for å møte de utfordringene som de nyliberalistiske samfunnsendringene gir. Derfor har de støttet flere interes- sante forskningsprosjekter somhar gått grundig inn i barnehagens hverdagsliv. For det som nå skjer med barnehagen, er en tilpasning til arbeidslivets krav, mens barnehagens primære anliggende er barnas hverdagsliv. Danske myndigheter endret navnet fra «daginstitusjon» til «dagtilbud». Det skjedde i tråd med den nye styrings- strukturen og styringsideologien, NPM, der staten er tilbyder og foreldre er kunder. Tilnærmingen til barnehagens faglighet, som de danske forskerne har valgt, er uhyre interessant. Bøkene Daginstitutionen til hverdag: den upåagtede faglighed (Ahrenkiel 2012) og Daginstitutionsarbejde og pædagogisk faglighed (Ahrenkiel 2012b) baseres på større forskningsprosjekt der forskernes oppgave var «udvikling af pædagogfagligheden som grundlag for et alternativ til neoliberale styrings- former». Forskernes påstand er at endret politikk er i ferdmed å nedbryte barne- hagen som samfunnsinstitusjon, fordi barns sosialisering eller oppdragelse til samfunnsborgere neddempes, barne- hagen omformes idet samfunnets kom- petansekrav oppjusteres og tilpasses eksterne krav i konkurransesamfunnet, blant annet som en skoleforberedende institusjon (op.cit.:11). Forskerne hevder at pedagogene er kommet på defensiven. Dette er en utvikling sommå snus blant annet gjen-

nom å tydeliggjøre pedagogenes faglig- het. Forskerne legger stor vekt på at det faglige arbeidet foregår i en ramme, nemlig at barnehagen er «et felles gode», en offentlig institusjon, og at det er et faktumsompreger faglighetens egenart, og må holdes i hevd. SAKSSVARENDEBEGREPER Her lanseres det interessante begrepet «den upåagtede faglighed». Også andre begreper levendegjør en tenkning som henger sammen med at forskerne har vært opptatt av dagliglivet, somdet utfol- der seg i hele sin bredde, de oppgaver som faktisk fyller dagen. Når barnehagens arbeid og hverdagslivet, ikke samfunnets arbeidsliv, settes i fokus, er det iøynefal- lende at arbeidet ivaretas av et kollek- tiv, eller et «ensemble». Det er et nytt begrep i barnehagesammenheng som de anvender for å fange inn samspillet i barnehagen. Når det gjelder kunnskaps- begrepet («vidensbegrebet»), vektlegger de at oppgavene utføres med grunnlag i «gestisk viden», et annet fagord som introduseres. Det er en kroppsliggjort kunnskap som ensemblet besitter, som de ikke har satt ord på, men somallikevel er der, nettopp i utførelsen av oppgavene. I sin karakter er barnehagearbeidet «skapende», ikke minst når det gjelder å skape sammenheng i barnets liv. Det er også «personlig» i det det involverer pedagogen som person. Slik har forskerne både utviklet saks- svarende begreper og en tenkemåte der praksis er utgangspunktet for metode- utvikling, i vekselvirkning med teori, i faglige refleksjoner. De omtaler også barnehagen som«et tredje». Det vil si at selv ombarnehagen som samfunnsinstitusjon har oppga- ven å ivareta barna mens foreldre er involvert i arbeidslivet, er den også noe annet og mer enn hjemmet, nemlig en samfunnsinstitusjonmed et særlig preg, somer forskjellig fra skolen, «et tredje» (op.cit. 85).

Foto: © pictonaut/fotolia.com

«DEOPPGAVERSOM FAKTISKFYLLERDAGEN» Med «de oppgaver som faktisk fyller dagen» som innfallsvinkel, fant for- skerne «at de ikke bare kan forstås som praktiske eller omsorgsrelaterte, men må forstås som centrale pædagogiske opgaver, der kan have forskellige kvali- teter» (Ahrenkiel 2012: 9). Det er altså ikke snakk om hvilke oppgaver som er pedagogiske i forhold til de praktiske, omsorgsmessige, men somogså er nød- vendige, og som må ivaretas (før man kommer til de egentlige pedagogiske oppgavene). Vanligvis planlegges og beskrives de såkalt pedagogiske opp- gavenemedmål ogmetoder, somnettopp gjennom målene og metodene begrun- nes som pedagogiske aktiviteter. De danske forskerne kunne i en verk- stedmetodikk diskuteremed alle ansatte de ulike faglige dimensjonene ved hver- dagssituasjonene, ogdekunne slikutvide blikket for hva det pedagogiske arbeidet, altså egenarten, består i. Forskerne viser også hvordan samfunnets oppdeling av oppgaver i «produktive» og «reproduk- tive» oppgaver slår inn i vurderingene av barnehagens hverdagsliv. Mange ser ikke praktisk arbeid og omsorgsopp- gaver som pedagogisk arbeid, bare som en forutsetning for pedagogisk arbeid, selv om det er oppgaver som må iva- retas hver eneste dag. Med det skapes et hierarki innfor institusjonen, både i tenkningen og i arbeidsdelingen. Gjennomforskningen har de satt ord

14 I Danmark er yrkestittelen pædagog, og barne- hagen kalles nå dagtilbud, tidligere daginstitution. De minste barna er i vuggestuer.



første steg nr 4 | 2014 | 41