Første Steg nr. 4-2014

Kunnskapsdepartementet . (2011). Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: med endringer pr. 10. januar 2011. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kvello , Ø. (2013). Barnas barnehage. Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen (B. 1). Oslo: Gyldendal akademisk. Lindskov , A. (2005a, 23. juni). Den pædagogiske centrifuge. Asteriks, nr. 23. Lindskov , A. (2005b, 26.02.09). Hvad du troede du vidste om social arv. Ateriks, nr. 22. Lund , J. (2007). Det faglige løft: om greb og misgreb i uddannelse og forskning. [København]: Gyldendal. Løkken , G. (1992). Yrkesrollene i barnehagen: YR i BH : undersøkelser med vekt på å klargjøre forhol- detmellom førskolelærerrollen og assistentrollen i barnehagen. Trondheim: [Dronning Mauds minne, Høgskole for førskolelærerutdanning]. Mogstad , M., &Havnes, T. (2014, 12.06 2014). Dyrt Barnehageløft, debatt, Aftenpostgen. Hentet fra http://www.aftenposten.no/viten/uviten/ Norge-bruker-40-milliarder-i-aret-pa-barnehage- plasser-7598546.html#.U56c93Y4WUk Olsen , B. (2014). Kampen om barnehagen. Første steg, 1, 52-56. Palludan , C. (2005). Børnehaven gør en forskel. København: Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag. Pettersvold , M., &Østrem, S. (2012). Mestrer, mestrer ikke: jakten på det normale barnet. [Siggerud]: Res publica. Smeby , J.-C. (2014). Førskolelæreryrket vil neppe utvikle seg til en profesjon. Første steg, 1, 12-19. Steinnes , G. S. (2007). Vilkår for profesjonell identitet?: danning av profesjonell identitet som førskulelærar i eit lekmannsprega og tradisjonelt arbeidsfelt. Oslo: G.S. Steinnes. Steinnes , G. S. (2010). Frå utdanning til yrke. Førskulelæraren som profesjonell aktør? (s. S. 115- 135 : tab.). Trondheim: Tapir akademisk forl. Steinnes , G. S., &Haug, P. (2013). Consequences of staff composition in Norwegian kindergarten. Nordic early Childhood education research Journal, 6(13), 1-13. Telhaug , A. O. (2005). Kunnskapsløftet – ny eller gammel skole?: beskrivelse og analyse av Kristin Clemets reformer i grunnopplæringen. Oslo: Cappelen akademisk forl. Telhaug , A. O. (2013). Norsk barnehage i et historisk perspektiv. I Ø. Kvello (Red.), Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen (s. 34-62). Oslo: Gyldendal Akademisk. Thoresen , I. T. (2005). Barnehagen på skolevei (s. S. 12-22). Oslo: Utdanningsakademiet. Thoresen , I. T. (2006). Barnehagen i støpeskjeen. Prismet, 57(1), 17-33. Thoresen , I. T. (2013a). Danning og oppdragelse til barnas beste. I E. Foss &O. F. Lillemyr (Red.), Til Barnas beste Veier til omsorg og lek, læring og danning (s. 126-147). Oslo: Gyldendal Akademisk. Thoresen , I. T. (2013b). Lanseringen av dannings- begrepet (s. S. 20-44). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. Tveitereid , S. (2008). Hva skal vi med barn? Oslo: Kagge. Thoresen , I. T. (2009). Barnehagen i et utdanningspolitisk kraftfelt. Nordisk barnehageforskning, 2( 3).

hverdagen og dermed satt det faglige arbeid på begrep på en annen måte enn jeg har møtt i norsk barnehageforsk- ning de siste 10 til 15 årene. Og det er jo nettopp det å ha ord til praksis som har manglet, ifølge flere forskere (Eik 2013, Eik 2014, Løkken 1992). AVVISHIERARKISERING Gjennom å vise noen linjer og trekk ved samfunnsutviklingen har jeg søkt å peke på hvordan barnehagen endres. Fokusforskyvningen flytter barnehage- lærernes interesse fra lovens sammen- satte oppgaver omsorg og lek, læring og danning, og skaper uro om hva barne- hagepedagogikk egentlig er. Det spørres blant annet omhvorvidt undervisnings- begrepet kan dekke yrkeshandlingene. 17 Det foregår, somvist, en parallell profe- sjonsdebatt i Danmark. Det er ikke mulig i en avgrenset artikkel å gi en grundig redegjørelse for forskningsmetodikken eller å utdype de ulike begrepene somforskerne fortjenst- fullt har arbeidet fram. Forhåpentligvis vil de perspektiver somNPMrepresen- terer for den utdanningspolitikken som de danske forskerne går grundig inn i, og som jeg har anvendt på våre forhold i Norge, samt viktige observasjoner og uttrykk fra Danmark, kunne gi leserne en smak på den aktuelle forskningen (Ahrenkiel 2012a, 2012b, Krejsler et al. 2014). Gjennom dette kan det forhå- pentligvis tennes et tilsvarende enga- sjement for profesjonens egenart og en helhetlig barnehagepedagogikk, ikke den oppsplittingen og hierarkiseringen av oppgaver vi er på vei inn i her. De danske bøkene har til hensikt å gi grunnlag for endret retning i Danmark. Kanskje det kan bli opptakten til de nød- vendige veivalg somdenne forskningen anbefaler og oppmuntrer til, å beholde engasjementet og omsorgen for barnet, 17 Morten Solheim tok initiativ til debatt om undervisningsbegrepet på Facebook etter en replikk i Aftenposten fra SteffenHandal til ledende politikere i Oslo omOslos barnehagepolitikk/-pedagogikk.

dets initiativ og frie lek og deltakelse i eget liv, og ivareta barnets hverdagsliv i hele sin bredde. Det er det somdet i bunn og grunn dreier seg om når det gjelder barnehagens og profesjonens egenart. REFERANSER Ahrenkiel , A. (2012a). Daginstitutionen til hverdag: den upåagtede faglighed. Frederiksberg: Frydenlund. Ahrenkiel , A. (2012b). Daginstitutionsarbejde og pædagogisk faglighed. København: Frydenlund. Biesta, G. (2004). Against learning. Reclaiming a language for education in an age of learning. Nordisk Pedagogik, 1, 70-82. Biesta , G. (2007). Why “What works» won’t work: Evidence-based Practice and the Democratic Deficit in Educational Research. Educational Theory, 57 number 1, 1-22. Biesta , G. (2008). Early Childhood Education. Markets and Democratic experimetalism. Two models of early childhood education and care. Hentet fra http://www.bertelsmann-stiftung.de/ cps/rde/xbcr/SID-0A000F0A-8E740528/bst/ xcms_bst_dms_24015_27376_2.pdf Biesta , G. J. J. (2006). Beyond learning: democratic education for a human future. Boulder, Colo.: Paradigm. Biesta , G. J. J., & Schneekloth, M. (2009). Læring retur: demokratisk dannelse for en menneskelig fremtid (B. nr. 100). København: Unge Pædagoger. Eik , L. T. (2013). Førskolelæreres profesjonsspråk. FOU i Praksis 2013 Arikkelsamling fra konfeanse observasjons- og intervjustudie av førskolelæreres videre kvalifisering det første året i yrket. Oslo: Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Fasting , M. (2013). Det store barneregnskapet. Oslo: Civita. Greve, A., Jansen, T. T., & Solheim, M. (2014). Kritisk og begeistret: barnehagelærernes fagpolitiske historie. Bergen: Fagbokforl. Johansson , J.-E. (1998). Barnomsorgen och lärarutbildningen: en analys av metodikämnet utbildningen av förskollärare och fritidspedagoger (B. nr. 13). Mölndal: Universitetet. Johansson , J.-E. (2006). Is the kindergarten pedagogy reaching its end? Comments on gender and the present development in the Nordic countries. Australian Research in Early Childhood Education, 13(1), 64-74. Korsvold , T. (2004). Barnehagen – en framtids- investering? Barn, 1, 27-51. Korsvold , T. (2008). Barn og barndom i velferds- statens småbarnspolitikk: en sammenlignende studie av Norge, Sverige og Tyskland 1945-2000. Oslo: Universitetsforl. Krejsler , J. B., Ahrenkiel, A., & Schmidt, C. (2014). Kampen om daginstitutionen: den danske model mellem kompetencetænkning, tradition og profession. Fredriksberg: Frydenlund. Kunnskapsdepartementet . (2006). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. [Oslo]: Akademika [distributør]. om praksisrettet FOU i lærerutdanning Eik , L. T. (2014). Ny i profesjonen: en

første steg nr 4 | 2014 | 43