Første Steg nr. 4-2014

soralt rådgiverregime, ser ut til å ville skru skoleklokken tilbake til tiden før 1968. I boken lar han enmor, somgikk på skolen på slutten av 1960-tallet, fortelle om en skolegang med langt lyst hår og gitarspill. Datterens skolegang var blot- tet for slikt –moen følte det hadde skjedd et tilbakeskritt. Han forteller også om folkeskole- læreren som sier at hennes oppgave er å hjelpe barnamed å lære, ikke å under- vise dem. Lærerne av denne typenfinnes etter Sigsgaards mening stadig, men tendensen er at de blir redusert til det han kaller undervisningsfunksjonærer . GJØRE SKADENMINSTMULIG Det har alltid vært en særegenhet ved Sigsgaards tenkning at det å plassere barn i barnehage og skole, det å institu- sjonalisere dem, somhan sier, er en form for frihetsberøvelse. Det gjelder imidler- tid å gjøre skadenminstmulig. Han viser til de to skoleguttene somble intervjuet i københavneravisenPolitiken tidligere i år, de klaget over at når de var ferdige med dagens skole og med leksene, var det nesten ingen tid igjen til lek. – Og det er det ikke heller, etter den nyeste danske skolereformen, konstate- rer Sigsgaard. Grøssende forteller han at forskere vedDanmarks Pædagogiske Universitet arbeider med planer om hvordan inndra friminuttene, hvordan gjøre dem «nyttige»: – PISA-logene har ikke blikk for skadevirkningene!

–For bare da kan hunfinnemåter åmini- malisere skaden på. VIMÅBLIMINDRE LYDIGE Her i Norge er Sigsgaard først og fremst kjent for bøkene Kjeft (2003) og Kjeft mindre (Cappelen Damm 2008; i den forbindelse, og fordi han var foredrags- holder på Barnehagekonferansen i Bergen det året, kan interesserte finne et intervju med ham i Første steg nr. 1/2008), og somforedragsholder på kurs og konferanser. Respekt for barns og unges NEI er utmerket oversatt til bokmål av Ingvill Christina Goveia. Den danske original- tittelen er Om børns og unges NEJ, et farvel til lydighetskulturen – underteg- nede liker nok originaltittelen bedre enn dennorske tittelen, fordi originaltittelen etter undertegnedes mening sier vel så mye omhva somkanskje bør til for ikke bare å skape en bedre barnehage, en bedre skole, et bedre utdanningssystem, men også for å skape et bedre samfunn. Vi må, i en tilnærmet 1968-ånd, slik undertegnede også tolker Sigsgaard, si mer aktivt nei til myndighetene når de forsøker å presse ned over oss direktiver og forordninger vi ser er til skade for oss og ikkeminst til skade for våre barn. Erik Sigsgaards bok ermed andre ord en vik- tig bok! AS/tekst og foto

Erik Sigsgaard (ES@ucc.dk), lektor og forsker tilknyttet Professionshøjskolen UCC (= University College Capital) i København, sier barnehagelærerne ligger «lysår» foran politikerne når det gjelder å forstå hva som er best for barns læring og utvikling.

SomførsteamanuensisMariaØksnes vedNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim sier om PISA-påvirkning i forordet til den norske utgaven: «Dette er det ikke van- skelig å kjenne seg igjen i dersom vi ser på den norske utdanningspolitikken.» – Barnehagelærerne må tenke den problematiske tanke at her skal barna lære noe, og de skal utvikle seg, men det kan også tenkes at de lider skade – den tankenmå hun tenke, mener Sigsgaard.

første steg nr 4 | 2014 | 71